SME4110 – Teorier og metoder i helseetikken
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Emnet handler om etiske teorier og metoder som er nyttige for å håndtere og forstå helseetiske problemer. Noen etiske teorier, som konsekvensetikk og fireprinsippsetikk, tar mål av seg til å finne de beste løsningene på etiske spørsmål og argumentene som begrunner disse løsningene. Andre teorier, som dydsetikk og omsorgsetikk, kan hjelpe oss å belyse etiske spørsmål og gi oss begreper til å forstå spørsmålene og hva som står på spill i dem. I emnet vil vi bruke teoriene/metodene til å drøfte etiske spørsmål, for å vise både muligheter og begrensninger ved teoriene/metodene. Prioritering i helsetjenesten blir behandlet grundig som et gjennomgangstema. De andre helseetiske spørsmålene som for eksempel dødshjelp, bioteknologiens etikk og helsetjenestens grenser kan variere fra gang til gang. Det vil i hovedsak være prinsipielle spørsmål og spørsmål på samfunnsnivå og overordnet nivå i helsetjenesten.
Hva lærer du?
Kunnskaper
Ved fullført emne skal du kunne
- forklare grunnprinsipper i profesjonsetikk, dydsetikk, omsorgs- og nærhetsetikk, feministisk etikk, diskursetikk, kasuistisk etikk og fireprinsippsetikk
- forklare det norske systemet for prioritering i helsetjenesten
Ferdigheter
Ved fullført emne skal du kunne
- vise hvordan profesjonsetikk, dydsetikk, omsorgs- og nærhetsetikk, feministisk etikk og diskursetikk kan kaste lys over helseetiske problemer og helsefaglig praksis
- anvende kasuistisk tilnærming og fireprinsippsetikk på helseetiske problemer
- vise hvordan ulike standpunkter i helseetiske debatter kan forstås i lys av politisk liberalisme og kommunitarisme
- drøfte styrker og svakheter ved det norske systemet for prioritering i lys av diskursetikken og andre etiske teorier
- redegjøre for de helseetiske spørsmålene som har blitt vektlagt i undervisningen, med vekt på ulike posisjoner og argumenter
- analysere argumentasjon om helseetiske spørsmål ved hjelp av grunnleggende prinsipper for argumentasjonsanalyse, inkludert holdbarhet og relevans
Generell kompetanse
Ved fullført emne skal du kunne
- reflektere over ulike etiske teorier og metoders styrker og svakheter i anvendelsen på helseetiske spørsmål
Opptak og adgangsregulering
Det er 20 plasser tilgjengelig.
Studenter på ${include:ref referencetype=[studieprogram] id=[Tverrfaglig helseforskning (master) (under utfasing) må melde seg opp til emnet i Studentweb på vanlig måte.
Øvrige studenter pÃ¥ instiuttet og UiO som ønsker plass pÃ¥ emnet henvender seg pÃ¥ e-post til helsam-studentinfo@helsam.uio.no. ³§Ã¸°ìere rangeres i følgende rekkefølge:
³§Ã¸°ìere rangeres i følgende rekkefølge:
- ³§Ã¸°ìere fra Tverrfaglig helseforskning (master) (under utfasing)
- ³§Ã¸°ìere fra andre masterprogram ved Institutt for helse og samfunn
- ³§Ã¸°ìere fra andre masterprogram ved Det medisinske fakultet
- Andre søkere fra Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡
Tilleggsrangering: ³§Ã¸°ìere som har gjennomført og bestÃ¥tt SME4210 – Etikk i helsetjenesten – klinisk etikk og/eller SME4310 – Veiledning av etikkrefleksjon i helsetjenesten gis fortrinn.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
- Generell studiekompetanse
- Fullført bachelorgrad eller tilsvarende utdanning
- Et vektet karaktersnitt i fordypningen på minst C for bokstavkarakterer, eller 2,7 for tallkarakterer
Hvis nødvendige obligatoriske forkunnskaper mangler kan emnet tas som et etterutdanningskurs for helsepersonell:
Overlappende emner
3 studiepoeng overlapp mot MED3050 – Medisinsk etikk
Undervisning
Heldagsundervisning.
Undervisningen vil bestå av en kombinasjon av forelesninger og studentaktiviserende undervisning som gruppearbeid og etikkdrøftinger i plenum og i grupper.
Det vil bli stilt krav til forberedthet i ulike tema gjennom skriftlig arbeid med refleksjonsrapporter.
Eksamen
Hjemmeeksamen.
Eksamen skal ha et omfang på 2500 ord (+/-10 %) og leveres til fastsatt tid. Eksamensoppgaven kunngjøres på en av undervisningsdagene.
Eksamen vurderes til bestått/ikke bestått.
Sensur
Universitetsstyret har vedtatt at det skal innføres sensorveiledninger på alle eksamener. Fakultetene skal beskrive sensuropplegget sitt slik at dette framstår klart og transparent for studentene og sikrer samsvar mellom læringsutbytte, oppgaver og karakteren som gis. Det er utarbeidet en med informasjon om eksamen og sensur ved fakultetet som skal ivareta dette.
Innlevering i Inspera
Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere.
Kildebruk og referanser
Ved oppgaveskriving må du gjøre deg kjent med . Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for .
·¡°ì²õ²¹³¾±ð²Ô²õ²õ±è°ùÃ¥°ì
Eksamensoppgaven gis på norsk. Du kan besvare eksamenen på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala bestått/ikke bestått. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Du får begrunnelse for karakteren din i Inspera.
Klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.
Tilrettelagt eksamen
³§Ã¸°ìnadskjema, krav og frist for .