̽»¨¾«Ñ¡

FYS1105 – Klassisk mekanikk

Kort om emnet

Dette emnet bygger på FYS1100 – Mekanikk og modellering og gir en innføring i klassisk mekanikk. Det legges vekt på analytiske metoder, slik som minste virknings prinsipp og Euler-Lagrange-ligningene, men vil også inneholde numeriske metoder, for eksempel i forbindelse med kaotiske systemer. Emnet gir grunnlag for videre studier i fysikk og i fysikk-krevende realfag.

Hva lærer du?

Etter å ha fullført emnet kan du:

  • bruke definisjonen av kraftmoment og elementær statikk til Ã¥ analysere enkle statiske problemer.
  • beskrive rotasjonsbevegelsen til et stivt legeme ved hjelp av kraftmoment, treghetsmoment og spinn, og løse bevegelsesligningene i spesielle tilfeller.
  • analysere tolegemeproblemer og sentralkrefter og kjenner Keplers lover og gravitasjonelt vekselvirkende systemer.
  • kvalitativt beskrive egenskaper til kaotiske dynamiske systemer, og simulere oppførselen til et slikt system ved bruk av numeriske integrasjonsmetoder.
  • bruke rekkeutvikling til Ã¥ forutsi oscillerende oppførsel i potensialbrønner, og finne parametrene som beskriver frekvens og periode til oscillasjonene.
  • skifte mellom ulike referansesystemer, inkludert ikke-inertielle systemer som roterende og akselererende systemer, og utlede effekten av pseudokrefter slik som Coriolis og sentrifugalkrefter.
  • forklare og bruke Lagrange-mekanikk for systemer med og uten føringer, i tillegg til det mest sentrale innen Hamiltonmekanikk. 
  • bruke Euler-Lagrangelikningene og minste virknings prinsipp til Ã¥ utlede bevegelsesligningene til komplekse systemer, numerisk simulere et slikt system og sammenlikne med analytisk løsning i et regime hvor den eksisterer.
  • Vektorfelter og vektoranalyse: Beskrive og kunne bruke de koordinatuavhengige, fysiske tolkningene av divergens, gradient og curl; forstÃ¥ inneholdet i, og kunne bruke Stokes' teorem og divergensteoremet.
  • beskrive og bruke de grunnleggende likningene i fluidmekanikk, samt begrepene viskositet, og deformasjon og spenning i faste stoffer.

Opptak til emnet

Studenter må hvert semester  i Studentweb.

Spesielle opptakskrav

I tillegg til Ìý±ð±ô±ô±ð°ùÌý mÃ¥ du dekke spesielle opptakskrav.

Du må ha:

  • Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) + R2

Og en av disse:

  • Fysikk (1+2)
  • Kjemi (1+2)
  • Biologi (1+2)
  • Informasjonsteknologi (1+2)
  • Geofag (1+2)
  • Teknologi og forskningslære (1+2)

De spesielle opptakskravene kan også dekkes med .

MAT1110 – Kalkulus og lineær algebra anbefales også, og normalt tar du dette emnet samme semester.

Undervisning

Undervisningen består av følgende per uke:

  • 2 timer forelesning etterfulgt av 2 timer seminar

  • 2 timer forelesning etterfulgt av 2 timer gruppeundervisning

Obligatoriske aktiviteter: 7 ukesoppgaver må leveres inn og godkjennes. I tillegg vil det være et obligatorisk midtveisprosjekt.

De 7 ukesoppgavener og midtveisprosjektet må være godkjent før du kan ta avsluttende eksamen.

Eksamen

  • Avsluttende skriftlig skoleeksamen, 4 timer, som teller 100 % ved sensurering

Dette emnet har obligatoriske aktiviteter som må være godkjent før avsluttende eksamen.

Hjelpemidler til eksamen

  • Rottman: "Matematisk formelsamling"

·¡°ì²õ²¹³¾±ð²Ô²õ²õ±è°ùÃ¥°ì

Eksamensoppgaven gis på norsk. Du kan besvare eksamenen på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om .

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Dette emnet tilbyr både utsatt og ny eksamen. Les mer:

Mer om eksamen ved UiO

Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.

Sist hentet fra FS (Felles studentsystem) 2. mai 2025 19:15:42

Fakta om emnet

±·¾±±¹Ã¥
Bachelor
Studiepoeng
10
Undervisning
³ÕÃ¥°ù
Eksamen
³ÕÃ¥°ù
±«²Ô»å±ð°ù±¹¾±²õ²Ô¾±²Ô²µ²õ²õ±è°ùÃ¥°ì
Norsk

Kontakt