Bøker (kjøpes/lånes):
- Levin, Irene. 2020. Mor, jeg og tausheten. Vi snakket ikke om
- Lindstrøm, Merethe. 2011. Dager i stillhetens historie.
- Maier, Ruth. 2010. Ruth Maiers dagbok. En jødisk flyktning i Norge (2007). Utgitt ved Jan Erik Vold. ̽ѡ: Gyldendal. Kap. "Flyktning i Norge" og "Drømmen om Amerika" (s. 137–173); "Nittenførr"; "I okkupert land" (211–248) og "Egen bopel" (401–412).
- Michelet, Marte. 2014. Den største forbrytelsen. ̽ѡ: Gyldendal.
- Søbye, Espen. 2003. Kathe, alltid vært i Norge. Biografi. ̽ѡ: Oktober Forlag.
- Simonsen, Kjetil Braut og Øystein Sørensen (red.). 2020. Historie og moral. Nazismen, jødene og hjemmefronten, 7–8, 9–20, 21–50. ̽ѡ: Dreyers forlag.
- Masterstudentene skal i tillegg lese:
Kaurin, Marianne. 2012. Nærmere høst. ̽ѡ: Aschehoug.
Bøker (elektronisk tilgjengelige i Bokhylla): - Dickman, Elsa. 1946. Korsveien. ̽ѡ: Aschehoug.
- Sachnowitz, Herman. 1976. Det angår også deg. Fortalt av Arnold Jacoby. ̽ѡ: Cappelen.
- Scheer, Eva. 1948. Vi bygger i sand. ̽ѡ: Tiden Norsk Forlag.
Kortere tekster tilgjengelig i Bokhylla:
- Kjær, Nils. 1922. “Ghetto”. I Epistler. Samlede skrifter IV.
- Hofmo, Gunvor. 1946. “Det er ingen hverdag mer” og “Møte”. I Jeg vil hjem til menneskene, skrevet av Gunvor Hofmo. ̽ѡ: Gyldendal norsk forlag.
- Hofmo, Gunvor. 1951. ”Bærer jeg kronblad nå”, ”Til en som var…” og ”Den skjulte…”. I Blinde nattergaler, skrevet av Gunvor Hofmo. ̽ѡ: Gyldendal norsk forlag.
- Hofmo, Gunvor. 1954. “Jeg har våket”. I I en våkenatt, skrevet av Gunvor Hofmo. ̽ѡ: Gyldendal norsk forlag.
- Hofmo, Gunvor. 1971. ”Blåsende kveld”. I Gjest på jorden, skrevet av Gunvor Hofmo. ̽ѡ: Gyldendal norsk forlag.
Elektronisk tilgjengelig sekundærlitteratur:
- Assmann, Jan. 1995. “Collective Memory and Cultural Identity”. I New German Critique (Spring–Summer) 1995: 125–133.
- Assmann, Aleida. 2010. “Re-framing memory. Between individual and collective forms of constructing the past”. I Perfoming the Past. Memory. History, identity in modern Europe, redigert av Karin Tilmanns et al., 35–51. Amsterdam University Press.
- Folkvord, Ingvild. 2008. ”Når oversetteren blir forfatter – Ruth Maiers dagbok i møte med den norske offentligheten”. Edda 108 (3): 296–302.
- Harper, Christopher S. 2015. ”Hva var kjent om jødeutryddelsene før Donau-deportasjonen?”. Samtiden 123 (1): 105–[122].
- Jacoby, Arnold. "Det angår også deg", [foredrag u.å., utgitt av vestfoldmuseene].
- Krouk, Dean. 2017. ”Falling Silent. Holocaust Trauma and the Breakdown of Postmemory i Merethe Lindstrøm’s Dager i stillhetens historie&Բ;(2011)”.&Բ;Edda 104 (4): 354–369.
- Mendelsohn, Oskar. 1982. ”Holocaust-litteraturen på norsk”. Nordisk Judaistik / Scandinavian Jewish Studies 4 (1): 15–22.
Andre typer pensum:
Gjøres tilgjengelig på Canvas:
- Brovold, Madelen Marie. 2020. ”Elsa Dickmans Korsveien (1946). Ekskludering av norsk-jødiske kvinners erfaringer fra holocaustminnekulturen”. Kommer i Norsk Litterær Årbok 2020.
- Brovold, Madelen Marie. 2020. ”Kapittel 7. Norsk-jødisk fortellerkunst. En lesning av Eva Scheers Vi bygger i sand (1948) med vekt på identitet og kulturmøter”. Upublisert manuskript.
- Dingstad, Ståle. 2020. ”Antisemittisme i norsk litteratur”. Upublisert manuskript.
- Hamsun, Knut. 1926. [Brev til Mikal Sylten 1. desember 1925]. Nationalt Tidsskrift 1: 8. [Tilgjengelig på Canvas]
- Sverd, Irene (pseud. for Halldis Neegård Østbye). 2010. “Jødenes krig” [1943]. I Sakprosa i skolen, redigert av Kalleberg og Kleiveland, 331–336. Bergen: Fagbokforlaget. [Tilgjengelig på Canvas]
- Beskjed om hvordan disse artiklene kan skaffes, kommer nærmere:
- Holocaust. ̽ѡ: Gyldendal.
- Greve, Anniken. 2012. ”Knowing little, adding nothing: The ethics and aesthetics of remembering in Espen Søbye’s Kathe, always lived in Norway”. I After Testimony. The Ethics and Aesthetics of Holocaust Narrative for the Future, redigert av Jakob Lothe, Susan Rubin Suleiman og James Phelan. Columbus, Ohio: Ohio State University Press.
- Langås, Unni. 2016. ”Kapittel 1. Teoretiske perspektiver. Traume som litteraturvitenskapelig forskningsfelt”. I Traumets betydning i norsk samtidslitteratur, skrevet av Unni Langås, [19]–34. Bergen: Fagbokforlaget. Landslaget for norskundervisning.
- Laub, Dori. 1992. ”THREE. An Event Without a Witness: Truth, Testimony and Survival”. I Testimony. Crisis of Witnessing in Literature, Psychoanalysis, and History, redigert av Shoshana Felman og Dori Laub, 75–92. New York: Routledge. Legges ut på Canvas.
Anbefalt lesning:
- Bruland, Bjarte. 2017. Holocaust i Norge. Registrering. Deportasjon. Tilintetgjørelse. ̽ѡ.
- Hansen, Jan Erik Ebbestad. 2018. “Jødeproblemet”. I En antisemitt trer frem. Alf Larsen og Jødeproblemet, 219–237. ̽ѡ: Press.
- Helland, Frode. 2019. Rasismens retorikk. Studier i norsk offentlighet. [Et kapittel om antisemittisme]. ̽ѡ: Pax.
- Komissar, Vera. 1992. Nådetid. Norske jøder på flukt 1942. Forord ved Jo Benkow. ̽ѡ: Aschehoug & Co. (W. Nygaard).
- Mendelsohn, Oskar. 1986. Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Bind 2. ̽ѡ: Universitetsforlaget.
- NRK. 2006. “Holocaust – Tidsvitner”.
- Ulstein, Ragnar. 2006. Jødar på flukt [1995]. ̽ѡ: Det norske samlaget.