̽»¨¾«Ñ¡

Kort om emnet

Hvordan virket staten Danmark-Norges stadig mer systematiske aktiviteter inn på samer på Nordkalotten? I dette emnet fokuseres det på den dansk-norske staten innpasning av samer økonomisk, territorielt og religiøst.

I tidlig nytid ble de samiske områdene underlagt de omkringliggende statene som fordelte territoriet seg imellom.Samers pelshandel ble underlagt politiske inngrep fra staten og samer ble fratatt kontrollen de selv hadde hatt over denne handelen. Men dette førte også til at samer fikk tilgang på flere produkter og utvidet sine handelsnettverk på nye markeder. Hvordan tilpasset samer seg og hvilke produkter og markeder ble viktige?

Skattlegging førte til endringer i samers rettighetssituasjon og ble brukt som forhandlingskort mellom den dansk-norske og den svenske staten. Reindriftssamer måtte velge statstilhørighet. Samtidig styrket nye markeder relasjonene reindriftsamer hadde til kystsamer. Hvilke konsekvenser fikk det for samisk kultur og levesett?

Siden middelalderen var samer i likhet med andre som bodde i Norge utsatt for kristningsframstøt og omkring 1500 var flere samer blitt kristne eller blandet egen tro med kristendommen. Fra slutten av 1600-tallet og i årene rett etter 1700 førte økt misjonsvirksomhet til kristning av enda flere samer. Hvordan foregikk misjoneringen og hvilke konsekvenser fikk den utover kristningen? I dette emnet skal du også bli kjent med trolldomsprosessene i nordområdene og i hvilken grad det gikk ut over samene.

Målet med emnet er å gi forståelse for hvordan den dansk-norske staten førte til endringer, men også hvordan samer opprettholdt næringsveier og sin kultur i møte med statsmaktene

Hva lærer du?

• kan gjøre rede for den territorielle oppdelingen av Nordkalotten i perioden
• kan beskrive endringer i de økonomiske nettverk som samene inngikk i, gjennom perioden
• kan redegjøre for virkemidler staten brukte for Ã¥ markere sine overherredømmer
• kan vurdere brudd og kontinuitet nÃ¥r det gjelder samiske næringsveier, levemÃ¥ter og kultur
• kan fremstille kompliserte sammenhenger skriftlig pÃ¥ en forstÃ¥elig og presis mÃ¥te
• kan lese kritisk, bruke og tolke kilder og tenke selvstendig
• har kjennskap til hvordan man kan bruke sprÃ¥kmodeller (KI)ÌýkritiskÌýsom sparringspartner

Opptak til emnet

For Ã¥ ta emnet kreves det generell studiekompetanse (GSK).Ìý

Du søker opptak i . Det blir lagt ut informasjon her når det er åpent for søking til emnet i EVUWeb.

Emnet har kapasitet til 30 studenter. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn det er plasser, vil de som søker først blir prioritert først.

Anbefalte forkunnskaper

Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng på 1000-nivå i samfunnsvitenskapelig/humanistiske fag før de starter med emner på 2000-nivå. Historieemner på 2000-nivå er fordypningsemner som krever innarbeidede studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.

Overlappende emner

• 2.5 studiepoeng overlapp med HIS2011M.

Undervisning

Undervisningen skjer i form av digitale komponenter. Pensum, ressurser, tidsfrister og oppgaver ligger i Canvas.

Ìý

Undervisningen er delt i to deler: Del 1 med undervisningsressurser og oppgaver, Del 2 med undervisningsressurser, oppgaver og en obligatorisk innlevering. Den obligatoriske innleveringen kan enten være Ã¥ levere en skriftlig oppgave eller Ã¥ utarbeide et undervisningsopplegg.Ìý

Ìý

Obligatorisk aktivitet

Ìý

Obligatorisk innlevering vurderes til bestått / ikke bestått. Den må være bestått for å kunne ta eksamen.

Eksamen

Emnet vurderes med en flervalgsprøve (multiple choice).

·¡°ì²õ²¹³¾±ð²Ô²õ²õ±è°ùÃ¥°ì

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk eller dansk.

Karakterskala

Emnet vurderes til bestått/ikke bestått.

Mer om eksamen ved UiO

• Tilrettelegging pÃ¥ eksamen
• Trekk fra eksamen
• Syk pÃ¥ eksamen / utsatt eksamen
• Begrunnelse og klage
• Ta eksamen pÃ¥ nytt
• Fusk/forsøk pÃ¥ fusk

Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.