̽»¨¾«Ñ¡

Kort om emnet

1751 markerer et viktig skille i bÃ¥de norsk og samisk historie. ÌýDa inngikk Norge og Sverige en avtale som ga Danmark-Norge eierskap til territorier i Indre Finnmark (kommunene Karasjok, Kautokeino og sørlig Tana). De som bodde i disse omrÃ¥dene, ble da dansk-norske statsborgere. Men denne grensetraktaten hadde et tillegg som har vært viktig for samer i ettertid -Ìý. Lappekodisillen anerkjente samer som en egen folkegruppe. Dessuten har Lappekodisillen blitt tolket som en viktig juridisk aksept av samiske rettigheter, særlig nÃ¥r det gjelder retten til Ã¥ sikre at reindriften kunne drives pÃ¥ tvers av de nye landegrensene. Samtidig var omrÃ¥det underlagt den dansk-norske staten og etter 1814 den norske staten. Dette skapte etter hvert konflikter. Hvem hadde rett pÃ¥ omrÃ¥det, samer eller den norske staten?

I dette emnet ligger vekten pÃ¥ Finnmarks særstilling i samisk og norsk historie, og hvordan retten til land og vann har skapt konflikter i Nord-Norge. Emnet tar opp reindriftsamenes møte med jordfordeling og jordbruk, samt myndighetenes behov for fast bosetting i sikkerhetspolitisk øyemed. Emnet legger vekt pÃ¥ samers ulike næringsveier, handel (pomorhandelen) og forholdet mellom forskjellige folkegrupper i Finnmark. Ìý

Hva lærer du?

Etter å ha tatt emnet forventes det at studenten

• kan redegjøre for hvordan Finnmark gradvis ble endel av det norske territorium
• kan analysere Ã¥rsaker til assimilering av samer og Ã¥rsaker til at samer beholdt sine levemÃ¥ter og sprÃ¥k
• kjenner til ulike tolkninger av Lappekodisillens betydning og eierskap til Indre Finnmark
• kjenner til hovedtrekk ved og endringer i samers ulike næringsveier, handelsvirksomhet og leveveier i perioden
• kan forklare hvordan innvandring og handel mellom folkegrupper bÃ¥de foregikk fredelig og skapte konflikter
• fremstiller kompliserte sammenhenger skriftlig pÃ¥ en forstÃ¥elig og presis mÃ¥te
• kan lese kritisk, bruke og tolke kilder og tenke selvstendig
• har kjennskap til hvordan man kan bruke sprÃ¥kmodeller (KI)ÌýkritiskÌýsom sparringspartner

Opptak til emnet

For Ã¥ ta emnet kreves det generell studiekompetanse (GSK).Ìý

Du søker opptak i . Det blir lagt ut informasjon her når det er åpent for søking til emnet i EVUWeb.

Emnet har kapasitet til 30 studenter. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn det er plasser, vil de som søker først blir prioritert først.

Anbefalte forkunnskaper

Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng på 1000-nivå i samfunnsvitenskapelig/humanistiske fag før de starter med emner på 2000-nivå. Historieemner på 2000-nivå er fordypningsemner som krever innarbeidede studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.

Overlappende emner

• 2.5 studiepoeng overlapp med HIS2010M.

Undervisning

Undervisningen skjer i form av digitale komponenter. Pensum, ressurser, tidsfrister og oppgaver ligger i Canvas.

Ìý

Undervisningen er delt i to deler: Del 1 med undervisningsressurser og oppgaver, Del 2 med undervisningsressurser, oppgaver og en obligatorisk innlevering. Den obligatoriske innleveringen kan enten være Ã¥ levere en skriftlig oppgave eller Ã¥ utarbeide et undervisningsopplegg.Ìý

Ìý

Obligatorisk aktivitet

Ìý

Obligatorisk innlevering vurderes til bestått / ikke bestått. Den må være bestått for å kunne ta eksamen.

Eksamen

Emnet vurderes med en flervalgsprøve (multiple choice).

·¡°ì²õ²¹³¾±ð²Ô²õ²õ±è°ùÃ¥°ì

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk eller dansk.

Karakterskala

Emnet vurderes til bestått/ikke bestått.

Mer om eksamen ved UiO

• Tilrettelegging pÃ¥ eksamen
• Trekk fra eksamen
• Syk pÃ¥ eksamen / utsatt eksamen
• Begrunnelse og klage
• Ta eksamen pÃ¥ nytt
• Fusk/forsøk pÃ¥ fusk

Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.