Fridtjof Nansen – multitalent og humanist i særklasse
Fridtjof Nansen (1861–1930) fikk Nobels fredspris i 1922 for sin uvurderlige internasjonale innsats for flyktninger etter første verdenskrig.
Nansen er godt kjent som polfarer og filantrop, men han var også et forskertalent av de sjeldne. Han bidro med banebrytende teorier innen nevrobiologi og havforskning, og i løpet av livet var han også innom meteorologi og ingeniørvirksomhet.
Han var professor i både zoologi og i oseanografi ved Det kongelige Frederiks Universitet i Kristiania, som UiO het frem til 1939. Nansen ble til og med valgt til rektor for perioden 1919–1921, men tiltrådte aldri.
Ragnar Frisch – fra gullsmedlærling til banebrytende økonom
Ragnar Frisch (1895–1973) leverte en rekke banebrytende arbeider innenfor økonomifeltet. For dette fikk han Nobels minnepris i økonomi i 1969, sammen med nederlenderen Jan Tinbergen.
Frisch skulle egentlig bli gullsmed som faren sin. Ved siden av lærlingepraksisen studerte han økonomi, fordi det var det "korteste og letteste studiet" ved UiO, i følge Frisch selv. Han ble etter hvert dosent ved universitetet, tok dr.philos.-graden og ble utnevnt til professor i 1931. I 1932 grunnla han Sosialøkonomisk institutt ved UiO.
Under den økonomiske depresjonen på 1930-tallet var han en av de første sosialøkonomene som gikk inn for en aktiv konjunkturpolitikk. Han jobbet senere som økonomisk ekspert for både FN og ulike utviklingsland som India og Egypt.
Odd Hassel – en norsk kjemi-pioner
Odd Hassel (1897–1981) fikk Nobelprisen i kjemi i 1969, sammen med Sir Derek H. R. Barton. De to fikk prisen for sitt bidrag til konformasjonsbegrepets utvikling og anvendelse innen kjemien.
Hassel ble utnevnt til Norges første professor i fysikalsk kjemi i 1934, og jobbet i Norge helt til han døde som professor emeritus i 1981.
Han er eneste nordmannen med kun norsk statsborgerskap som har fått nobelprisen i fysikk eller kjemi.
Odd Hassel var æresdoktor ved universitetene i København og Stockholm, og medlem av både det Kgl. Norske Videnskapers Selskab og tilsvarende selskap i Sverige og Danmark.
Ivar Giæver – den eksperimentelle fysikeren
Norsk-amerikanske Ivar Giæver (1929–) fikk Nobelprisen i fysikk i 1973 for sitt arbeid innen kvantemekanikk, særlig knyttet til elektron-tunneleffekt. Han gjorde mye eksperimentell forskning innenfor dette feltet. Prisen fikk han sammen med Leo Esaki og Brian D. Josephson.
Giæver har senere jobbet innenfor biofysikk, hvor han har prøvd å bruke fysikkens innfallsvinkler for å løse biologiske problemer.
Han ble Vista-professor ved UiO i 1989, og er i tillegg æresdoktor ved universitetet.
Trygve Haavelmo – revolusjonerende sosialøkonom
Trygve Haavelmo (1911–1999) fikk Nobels minnepris i økonomi i 1989 for sitt viktige bidrag til økonometrien, en forskningsretning innen samfunnsøkonomi.
Haavelmo introduserte metoder fra matematisk statistikk i økonomisk analyse, og la slik grunnlaget for et helt nytt område i den økonomiske forskingen.
Han ble professor i sosialøkonomi og statistikk ved Sosialøkonomisk institutt på UiO i 1948.
Haavelmo har også levert pionerarbeid på felt som økonomi i utviklingsland og økonomi sett i et miljøperspektiv.