"UiO skal føre an i miljøarbeidet, både nasjonalt og internasjonalt, og være en rollemodell for andre institusjoner."
Sitatet er hentet fra UiOs Strategi 2030. Klima- og miljøstrategien bygger på den overordnede strategien, og har disse hovedmålene:
UiO skal:
- Utdanning: Gi alle studenter tilbud om forskningsbasert undervisning om klima, miljø, og bærekraft, gjerne integrert i eget fagfelt.
- Forskning: Minske barrierer for og styrke tverrfaglig forskning og samarbeid innen klima, miljø og bærekraft.
- Formidling og dialog: Utvide sektoroverskridende samarbeid lokalt og internasjonalt innen klima, miljø og bærekraft.
- Klima og grønn campus: Redusere eget klimafotavtrykk og videreutvikle «grønn campus».
- Organisasjon: Forankre klima-, miljø- og bærekraftarbeidet i organisasjonskultur og -struktur.
Se detaljer i klima- og miljøstrategien
Forskning
«UiO skal videreutvikle disiplinær dybde og tverrfaglig samarbeid og lede an i utviklingen mot et bærekraftig samfunn» – UiOs Strategi 2030
UiO kjennetegnes av sterke grunnforskningsmiljøer. Mange av disse gir viktige bidrag inn mot de store samfunnsutfordringene, inkludert klima- og miljøomrÃ¥det. Samtidig er klima- og miljøutfordringene ekstremt komplekse, og de krever mer fler- og tverrfaglig samarbeid. Det er derfor avgjørende ̽»¨¾«Ñ¡ fremover legger bedre til rette for kunnskapsutveksling og samarbeid pÃ¥ tvers av fagmiljøer og fakulteter, og med eksterne aktører nasjonalt og internasjonalt. UiO skal bygge videre pÃ¥ de allerede eksisterende klima- og miljørelaterte forskningsmiljøene, men legge bedre til rette for samarbeid pÃ¥ tvers. Dette innebærer Ã¥ vurdere nye tverrfaglige strukturer som kan støtte opp om, for eksempel, de tverrfaglige satsingene, midlertidig tverrgÃ¥ende prosjekter, sentre og andre eksisterende større initiativ.
Mye av UiOs grunnforskning drives med egne midler, samtidig som eksternfinansiert virksomhet blir stadig viktigere, både som kilde til forskningsfinansiering og som arena for samarbeid med andre institusjoner og sektorer nasjonalt og internasjonalt. For forskning på klima, miljø og bærekraftig omstilling vil det fremover være gode muligheter gjennom Det europeiske forskningsrådet (ERC) og, i større grad enn i dag, inn mot de tematiske områdene i Forskningsrådet, Horisont Europa og andre internasjonale forskningsfond. UiO har verdensledende forskning blant annet innen fornybar energi, miljø og klimavitenskap fordelt på ulike disipliner, og vi skal bidra til at forskning også på de menneskelige og sosiale dimensjonene av disse temaene i høyere grad enn i dag settes på forskningsagendaen nasjonalt og internasjonalt.
I praksis skal UiO legge godt til rette for disiplinære så vel som tverrfaglige karriereløp. En spesiell bekymring blant yngre forskere er . UiO bør vurdere tidsrammene for fler- og tverrfaglige stipendiatstillinger med tanke på å sikre at flere unge forskere får mulighet til å bygge kompetanse på tvers av tradisjonelle skott mellom naturvitenskapene, humaniora og samfunnsvitenskapene, uten at den faglige kvaliteten eller arbeidsmulighetene svekkes. Likedes skal UiO arbeide for å gjøre det enklere å tilsette i tverrfaglige og fakultets- og instituttoverskridende stillinger på alle nivåer.
Sentrale forskningsfinansiører i Norge og internasjonalt innfører retningslinjer for hvordan prosjektene de tildeler midler skal gjennomføres på en mest mulig klima- og miljøvennlig måte. Det er også et ledelsesansvar ved UiO å sørge for at mulige negative klima- og miljøkonsekvenser av vår forskning vurderes der hvor dette er relevant, og det skal alltid være transparent hvem som finansierer forskningen.
Overordnet ³¾Ã¥±ô:
F0: UiO skal gi bidrag av høy vitenskapelig kvalitet til kunnskapsgrunnlaget knyttet til klima- og miljøutfordringer i bred forstand, både disiplinært og i økende grad også tverrfaglig.
¶Ù±ð±ô³¾Ã¥±ô
UiO skal:
F1: Eksperimentere med nye modeller for å bringe forskere sammen på tvers av fag- og fakultetsgrenser for å videreutvikle forskning av høy internasjonal kvalitet innen klima, miljø og bærekraft.
F2: Bygge på disiplinær forskning av høy kvalitet i arbeidet med å videreutvikle tverrfaglige satsinger og knytte forskning tettere til undervisning innen klima og miljø.
F3: Styrke mulighetene for at ph.d.-stipendiater kan drive fler- og tverrfaglig forskning med basis i sterk disiplinkunnskap.
F4: Minske kulturelle og strukturelle barrierer for utlysning av tverrfaglige og fakultetsoverskridende stillinger.
F5: Vurdere mulige negative klima- og miljøkonsekvenser av forskningen der hvor dette er relevant.
Utdanning
«UiO skal utdanne studenter som setter sine fag inn i et større samfunnsperspektiv og leder an i det grønne skiftet» – UiOs Strategi 2030
De globale klima- og miljøutfordringene er komplekse, og UiO skal tilby studentene undervisnings- og læringsformer som stimulerer til kritisk tenkning, etisk refleksjon, kreativitet og evne til problemløsning og omstilling. Mange av disiplinene på UiO kan bidra med kunnskap om hvordan de store samfunnsutfordringene kan løses, både hver for seg og gjennom fler- og tverrfaglig forskning og undervisning. UiO skal engasjere en større bredde av fag i klima- og miljøspørsmålene, legge bedre til rette for tverrfaglig samarbeid og sikre at kandidater med sterk disiplinkompetanse også får mulighet til å kommunisere på tvers av fag og orientere seg i skjæringspunktet mellom kunnskap, ekspertise og politiske beslutninger.
For å oppnå dette, må vi redusere barrierene som gjør det utfordrende å etablere nye studietilbud på tvers av institutter og fakulteter, og gjøre det lettere for studentene å benytte seg av disse tilbudene. Det kan være krevende å undervise studenter med ulik fagbakgrunn og varierende forkunnskaper, og vi må etablere flere arenaer for erfaringsdeling mellom dem som forsøker å undervise tverrfaglig. Til tross for at vi allerede i dag tilbyr flere studentaktive og arbeidslivsrelevante studietilbud som tar for seg klima, miljø og bærekraft, fremstår porteføljen som fragmentert, og det er for vanskelig for studentene å orientere seg. Målet er ikke å uthule eller undergrave disiplinfagene, men å gi studentene større mulighet til å bygge forskningsbasert kompetanse av høyeste internasjonale kvalitet om klima, miljø og bærekraft som en del av utdanningen sin, og gjerne som en integrert del av eget fagfelt.
Dette vil også styrke arbeidslivsrelevansen i studiene, da det er et og forståelse for bærekraft og klima innen både . Norge, som resten av verden, må gjennom en enorm omstillingsprosess de neste tiårene, og mange av dagens studenter vil bli drivkraften i denne. Med basis i forskning innen klima, miljø og bærekraft, kan UiO også spille en viktigere rolle for livslang læring. Vi skal etablere tilbud om etter- og videreutdanning av høy vitenskapelig kvalitet innen disse områdene. Videre skal vi bidra i oppfølgingen av skoleverket gjennom vår utdanning av lektorer, videreutdanning av lærere og utvikling av undervisningsmateriell.
Mange studenter og studentorganisasjoner har arbeidet lenge for ̽»¨¾«Ñ¡ skal styrke sitt klima- og miljøarbeid, og fremover skal UiO i tettere samarbeid med studentorganisasjonene legge til rette for ulike aktiviteter og initiativ fra studenter knyttet til klima og miljø.
Overordnet ³¾Ã¥±ô:
U0: Studenter ved UiO skal ha mulighet til å bygge forskningsbasert og grunnleggende kunnskap om klima, miljø og bærekraft gjennom sine studieløp.
¶Ù±ð±ô³¾Ã¥±ô
UiO skal:
U1: Utvikle nye former for forskningsbasert utdanning av høy internasjonal kvalitet om klima og miljø på alle nivå fra bachelor til ph.d. og innen etter- og videreutdanning.
U2: Redusere barrierer knyttet til undervisningssamarbeid på tvers av enheter.
U3: Legge til rette for at flest mulig disiplinbaserte studieprogram inkluderer fagrelevant klima-, miljø- og/eller bærekrafttematikk i undervisningen.
U4: Styrke kommunikasjonen om eksisterende utdanningstilbud relatert til klima, miljø og bærekraft overfor studenter og arbeidsliv.
U5: Fremme klima- og miljørettet studentmedvirkning og studentdrevne initiativer og innovasjon.
U6: Bygge kompetanse i fagspesifikk og tverrfaglig klima-, miljø- og bærekraftundervisning (bærekraftdidaktikk).
Samfunnskontakt og innovasjon
«UiO skal bidra til bærekraftig samfunnsutvikling og grønn omstilling» – UiOs Strategi 2030
Samfunnets tillit til forskning og vitenskapelig kunnskap styrkes gjennom åpenhet, transparens og mangfold i metoder og tilgang. For å sikre fortsatt høy legitimitet for UiO som kunnskapsorganisasjon, må vi i enda større grad enn i dag åpne oss mot verden. Ved å arbeide for at kunnskap tas i bruk, vil UiO stimulere til utvikling av nye ideer, teknologier og tiltak for å forbedre tjenester, løse samfunnsbehov og bidra til en bærekraftig omstilling. Gjennom åpen vitenskap legges grunnlaget for et kunnskapsbasert demokratisk samfunn og kunnskapsinformerte beslutninger.
Formidlingen av vitenskapens rolle, metode, usikkerhet og integritet – også innen klima, miljø og bærekraft – må være en del av vår dialog med samfunnet.
Det grønne skiftet og mÃ¥let om rettferdig omstilling bort fra en fossilavhengig økonomi krever betydelige atferdsendringer kollektivt, institusjonelt og pÃ¥ individuelt nivÃ¥. UiO skal styrke sin forskningsbaserte dialog med beslutningstakere, næringsliv og andre aktører. Vi er sentral partner i ̽»¨¾«Ñ¡ Science City, Norges første innovasjonsdistrikt. Her er «klima, energi og miljø» et av fire fokusomrÃ¥der, og bærekraftig byutvikling skal være gjennomgÃ¥ende for alt arbeidet. Dette initiativet Ã¥pner dører til økt samarbeid bÃ¥de med offentlig og privat sektor, med forskningsinstitutter og samfunnet ellers, og UiO skal bidra til at innovasjonsdistriktet ogsÃ¥ blir en arena som initierer bærekraftig studentinnovasjon, grønne prosjekter og innovativ læring.
UiO skal videre satse pÃ¥ egne formidlingsarenaer og -aktiviteter i hele bredden av organisasjonen. Det ligger et stort potensial i ̽»¨¾«Ñ¡ har to museer lokalisert sentralt i landets hovedstad, og for klima- og miljøomrÃ¥det spiller Klimahuset ved Naturhistorisk museum en særlig rolle. UiO har ogsÃ¥ et omfattende og tett samarbeid med skoler i ̽»¨¾«Ñ¡-regionen. Slike nettverk er viktige arenaer for kompetanseutvikling og kunnskapsdeling i utdanningssektoren, og for forskning og innovasjon pÃ¥ bærekraftig omstilling i universitetets næromrÃ¥der.
Klima, miljø og bærekraft er likeledes opplagte temaer for tett og utstrakt internasjonalt samarbeid, både i Europa og resten av verden. Her skal UiO ta en aktiv rolle i det europeiske nettverket for forskningsintensive universiteter, The Guild, i den europeiske universitetsalliansen Circle U., og i vårt øvrige samarbeid med universiteter globalt. En av de viktigste utfordringene for klima- og miljøarbeid på verdensbasis, er de enorme økonomiske og sosiale forskjellene både innad i og mellom land.
Dette understreker hvor viktig det er å vektlegge temaer som etikk, inkludering, ulikhet og rettferdighet i forskningen om klima, miljø og bærekraft. UiO har her potensial til å utnytte sin store faglige bredde og ta en ledende rolle.
Overordnet ³¾Ã¥±ô:
S0: UiO skal være en aktiv dialogpartner og formidler av forskningsbasert kunnskap om klima, miljø- og samfunnskrisen, samt bidra til grønn omstilling og grønn innovasjon
¶Ù±ð±ô³¾Ã¥±ô
UiO skal:
S1: Styrke formidling av viktig tverrfaglig forskning som kan bidra til kunnskapsgrunnlaget for det grønne skiftet, nasjonalt og internasjonalt.
S2: Bruke egne formidlingsarenaer aktivt til å fremme forskningsbasert dialog om klima, miljø og bærekraft.
S3: Arbeide for at klima og miljø blir sentrale tema innen relevante nasjonale og internasjonale samarbeidsarenaer hvor UiO er partner.
S4: Styrke arbeidet for forskningsbasert grønn innovasjon som også inkluderer studenter.
Organisasjon
«UiO skal være en nyskapende organisasjon som utnytter faglige muligheter og svarer på nye samfunnsbehov.» – UiOs Strategi 2030
Universitetets klima- og miljøstrategi skal understøttes av tydelige roller og ansvarsfordeling i alle deler av organisasjonen. De endringene strategien legger opp til kan bare skje i tett samarbeid med og mellom ansatte, samtidig som studentene i så høy grad som mulig må bli involvert i de konkrete tiltakene vi skal gjennomføre. slår fast at hensynet til miljø og klima skal være en del av partssamarbeidet, og at medbestemmelse skal bidra til en bærekraftig utvikling. Tjenestemannsorganisasjonene spiller i så henseende en vesentlig rolle i UiOs arbeid for å nå våre klima- og miljømål.
Likeledes må fagstrategisk arbeid rettet mot klima, miljø og bærekraft bli en integrert del av ledelse på alle nivå. Lokal ledelse skal, i samarbeid med ansatte, finne den beste faglige retningen og ambisjonen for hver enkelt enhet.
UiO har i perioden 2021-2025 en viserektor med ansvar for klima, miljø og tverrfaglighet som skal sikre at strategien og den tilknyttede årlige tiltaksplanen følges opp. Videre skal vi etablere kontaktpunkter og kommunikasjon på tvers i organisasjonen med tanke på erfaringsutveksling, samarbeid og deling av beste praksis.
Når Livsvitenskapsbygget står ferdig, blir store arealer på Nedre Blindern frigjort. For å styrke den tverrfaglige og samfunnsrettede dimensjonen i klima- og miljøarbeidet, skal UiO se nærmere på muligheten for en bredere bærekraftsatsing her, i samarbeid med andre sektorer i samfunnet og med internasjonale partnere.
UiO skal utrede muligheten for på kort sikt å starte opp en slik samarbeidsarena virtuelt, for deretter å oppskalere når lokaler blir ledige og det foreligger finansiering.
Overordnet ³¾Ã¥±ô:
O0: Forankre klima, miljø og bærekraftperspektiv i universitetets organisasjonskultur.
¶Ù±ð±ô³¾Ã¥±ô
UiO skal:
O1: Sikre at klima- og miljøarbeidet forankres i alle enheter - faglige og administrative - med tanke på kontinuerlig forbedring.
O2: Tilrettelegge for kompetansebygging for både administrative og faglige ansatte innen klima, miljø- og bærekraftarbeid, og for samarbeid på tvers – inkludert økt erfaringsutveksling.
O3: Utrede mulighetene for en større bærekraftsatsing på Nedre Blindern.
Klima og grønn campus
«UiO skal redusere eget klimafotavtrykk og legge til rette for at ansatte og studenter tar miljøbevisste valg.» – UiOs Strategi 2030
UiO skal kontinuerlig jobbe for å redusere sin klima- og miljøbelastning ved drift. Dette arbeidet skal forholde seg til hva Norge og verdenssamfunnet har forpliktet seg til gjennom blant annet FNs klima- konvensjon (UNFCCC) og konvensjonen for biologisk mangfold (CBD).
UiO er en kunnskapsinstitusjon med et «innbyggertall» pÃ¥ størrelse med en mellomstor norsk by, og vi mÃ¥ selv tilrettelegge for miljøbevisste valg, for eksempel nÃ¥r det gjelder hvordan vi reiser, forvalter eiendom og bruker vÃ¥r innkjøpsmakt. Ifølge Paris-avtalen skal klimagassutslippene globalt grovt sett halveres innen 2030 og komme ned til nær null rundt midten av dette Ã¥rhundret. Lokalt har ̽»¨¾«Ñ¡ kommune satt en svært ambisiøs mÃ¥lsetning om 95% reduksjon av direkte utslipp allerede i 2030, og ̽»¨¾«Ñ¡ Science City utvikles rundt Blindern med en tydelig forventing om at det skal bli et tilnærmet nullutslipp-innovasjonsdistrikt.
UiO utarbeidet sitt første klimagassregnskap i 2018. Med utgangspunkt i dette, er det gjort en enkel modellering av hvordan universitetet frem mot 2030 kan kutte i egne klimagassutslipp med nær 90% for direkte og indirekte utslipp på campus, og med 50% totalt – inkludert varer og tjenester som har utslipp utenfor UiO. Dette skal skje uten at vi kompenserer med kjøp av klimakvoter. Fremover skal vi utarbeide årlige og detaljerte klimaregnskap, og vi må vurdere innføring av klimabudsjett.
I 2018 stod kategoriene «Reiser og transport» og «Energi» til sammen for godt over halvparten av utslippene. Vi må gjennomføre effektive tiltak i disse to kategoriene, parallelt med en innsats på de øvrige områdene.
Kategorien «Reiser og transport» var dominert av flyreiser i 2018, spesielt utenfor Europa. Pandemien i 2020/2021 resulterte i en rask og betydelig nedgang i utslipp fra slike reiser, og viste at mange møter med fordel kan tas digitalt. Vi må ta med oss erfaringene fra denne raske omstillingen slik at vi ikke går tilbake til utslippsnivået fra 2018. Samtidig skal vi sikre at nødvendig faglig virksomhet ikke lider under manglende muligheter for å møtes fysisk. Studenter og ansatte skal kunne reise på feltarbeid, utveksling og konferanser, og særlig studentutveksling av lengre varighet og forskere tidlig i karrieren bør skjermes.
Med utgangspunkt i sentralt vedtatte retningslinjer og avtaler, skal ledelsen pÃ¥ de lokale enhetene legge til rette for mest mulig klimavennlige reiser, og hele organisasjonen skal støtte opp om videreutviklingen av gode digitale løsninger for ansatte og studenter. Klima bør veie tyngre enn økonomi i valg av reise- og møteform, og alle mÃ¥ bidra til ̽»¨¾«Ñ¡ samlet klarer Ã¥ minst halvere utslipp fra reiser i 2030 mÃ¥lt i forhold til 2018.
Klimaregnskapet viser at energibruken knyttet til UiOs bygningsmasse fortsatt må bli mer effektiv, selv om det lenge har vært jobbet målrettet for å redusere energibruk i egne bygg. UiOs energiforbruk ble redusert med 13% fra 2016 til 2018 og skal ytterligere reduseres med minst 30% frem mot 2030. Dette vil gi en totalreduksjon på omkring 40% fra 2016 til 2030. UiO skal fremover sikre bedre digitale styringssystemer for energibruk, videreutvikle egenprodusert energi og finne måter å utnytte overskuddsvarme på.
Klima- og miljøbevisste valg ved kjøp av varer og tjenester er en nøkkel til ytterligere kutt i utslipp. UiO har vedtatt en strategi for anskaffelser som vektlegger klima- og miljøhensyn. Arbeidet skal intensiveres, og vi skal øke kunnskapen og bevisstheten på enhetene om dette. UiO er også kunnskapspartner i «Skift - Næringslivets klimaledere», og har sluttet seg til deres «10 prinsipper for grønt innkjøpsvett». Fra 2019 har dessuten UiOs fondsforvaltning vært 100% fossilfri.
Naturmangfold på campus skal fortsatt være en prioritert oppgave, inkludert beskyttelse av geologiske forekomster, bevisst bruk av stedegne arter og vurdering av «grønne tak og vegger». Det fysiske miljøet ved UiO skal kunne fungere som et levende laboratorium for utforskende prosjekter om naturmangfold, energiproduksjon, omstillingsprosesser, gjenbruk, reparasjon, overvannsproblematikk, mat og lignende. Her skal UiO også utrede om vi skal delta i det internasjonale initiativet for etablering av studentdrevne og sentralt støttede , for eksempel i samarbeid med innovasjons-initiativer som .
Et grønnere UiO innebærer ogsÃ¥ at vi skal forbedre mulighetene for miljøvennlig transport til og fra studiested/jobb, at det blir gjort mer bærekraftige valg nÃ¥r det gjelder tilbud av mat i kantiner og pÃ¥ møter, og ̽»¨¾«Ñ¡ legger bedre til rette for gjenbruk og resirkulering. Endelig mÃ¥ UiO vurdere hva slags miljøsertifisering som er fornuftig Ã¥ oppnÃ¥, og om det er hensiktsmessig Ã¥ delta i noen av de mange internasjonale bærekraftrangeringene som vokser frem.
Overordnet ³¾Ã¥±ô:
K0: UiO skal reduserer sine klimagassutslipp med minst 50% innen 2030 og utvikle en campus som gjenspeiler en bærekraftig institusjon.
¶Ù±ð±ô³¾Ã¥±ô
UiO skal:
K1: Redusere klimagassutslipp fra tjenestereiser med minst 50% innen 2030 i forhold til 2018. Det betyr en gjennomsnittlig nedgang i utslipp på 7% fra år til år.
K2: Redusere energibruk i bygg med minst 30% innen 2030, og i større grad produsere egen energi.
K3: Forbedre fasiliteter for digital undervisning, møter, konferanser og formidling.
K4: Forvalte uteareal og bygningsmasse på måter som tar hensyn til miljø og biologisk mangfold.
K5: Legge til rette for et redusert og bærekraftig forbruk på UiO og for miljøvennlige reiser til/fra UiO for både studenter og ansatte.
Last ned klima- og miljøstrategien
Prosess
- Juni 2019: Universitetsstyret vedtar ̽»¨¾«Ñ¡ skal utarbeide en ny og helhetlig klima- og miljøstrategi.
- Høsten 2021: Innspill til strategiforslag fra ansatte og studenter via intern høring og åpent nettskjema.
- Februar 2022: Universitetsstyret vedtar klima- og miljøstrategien.
- Våren 2022: Innspill til tiltaksplan fra ansatte og studenter via intern høring og åpent nettskjema.
- Juni 2022: Ledelsen ved UiO vedtar tiltaksplanen.