Vedtatt av universitetsstyret 16. november 2004, sist endret 3. desember 2024.
1. MÃ¥l for IPR-politikken ved UiO
Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ skal legge til rette for at kunnskap mest mulig effektivt tas i bruk og kommer samfunnet til nytte, og skal som en del av dette fremme innovasjon og kommersialisering basert pÃ¥ forskning.
Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ kan ikke lykkes i isolasjon, men er avhengig av andre og komplementære aktører. Derfor vil vi gjennom egen organisasjon best mulig legge til rette for et Ã¥pent, effektivt og dynamisk økosystem for forskning, utdanning og innovasjon. Innovasjon er dog et bredt felt som mÃ¥ ivaretas pÃ¥ ulike mÃ¥ter og med ulike reguleringer og virkemidler. Dette dokumentet handler kun om eierskap og forvaltning av immaterielle rettigheter. Det er et mÃ¥l Ã¥ ivareta rettighetene til institusjon og ansatt og insentivere vÃ¥re ansatte pÃ¥ en best mulig mÃ¥te.
Arbeidet ved UiO skal tuftes på klare roller internt og til eksterne aktører (herunder selskaper der UiO er medeier) med tydelig delegert myndighet og ansvar samt en betydelig grad av transparens og forutsigbarhet for våre ansatte.
Denne teksten gir en beskrivelse av rettslige rammer og av UiOs overordnede rammer for sikring og forvaltning av immaterielle rettigheter (IPR) og fysisk materiale som har et potensial for næringsmessig utnyttelse.
Basert pÃ¥ dette er egne «Retningslinjer for forvaltning av eierskap og immaterielle rettigheter ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡Â» utviklet. Dokumentet inneholder konkrete retningslinjer for kommersialiseringsprosessen og vÃ¥r rettighetspolitikk; f.eks. knyttet til fordeling av inntekter fra kommersialisering ved UiO.
1.1 UiOs deleide teknologioverføringsselskap og forskningspark
Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ søker Ã¥ tilrettelegge for et velfungerende økosystem for forskning, utdanning og innovasjon. Internt følger ansvar og myndighet lederlinjen fra rektor og universitetsdirektør, til dekan og videre til enhetsleder.
I tillegg har UiO etablert Inven2, som er et teknologioverføringskontor (TTO) organisert som et aksjeselskap. Inven2 eies sammen med ̽»¨¾«Ñ¡ Universitetssykehus (OUS). UiO eier ogsÃ¥ Forskningsparken i ̽»¨¾«Ñ¡ sammen med ̽»¨¾«Ñ¡ kommune og SIVA. Forskningsparken huser oppstartsbedrifter og ulike inkubatorer som bidrar til at kunnskap tas i bruk.
2. Rettslige rammer
Det er flere lover, annet regelverk og avtaleverk som setter rammer for UiOs virksomhet og IPR-politikken, herunder
- Avtale om overtakelse av rettigheter til arbeidsresultater mellom UiO og UiOs ansatte («Overtakelsesavtalen»)
- Reglene om statsstøtte i
- Reglement om sidegjøremål og eierinteresser ved UiO
3. Hvem omfattes av IPR-politikken?
IPR-politikken gjelder for alle UiOs ansatte (både vitenskapelige og teknisk-administrativt ansatte) og skal insentivere ansatte til å bidra til at forskning og kunnskap tas i bruk gjennom innovasjon og entreprenørskap. Samtidig som arbeidsgiver etter lovgivning kan kreve rettigheter til ansattes arbeidsresultater, må de ansatte sikres rettigheter som gjør det gunstig for dem å være med å videreutvikle ideer basert på de immaterielle rettighetene.
I forbindelse med implementeringen av rettighetspolitikken ved UiO ble en overtakelsesavtale utarbeidet i 2006. Formålet med Overtakelsesavtalen er å regulere overgangen av rettigheter til arbeidsresultater som UiO har rett til etter lovgivning og UiOs rettighetspolitikk, og i den forbindelse også sikre arbeidstakerne en «rimelig godtgjøring» for overføringen av rettighetene.
Studenter eier resultatene sine selv og omfattes i utgangspunktet ikke av IPR-politikken, med mindre det er inngått egne avtaler om dette. Slike avtaler skal inngås dersom studenter skal delta i eksternt finansierte forskningsprosjekter.
4. Hva omfattes av IPR-politikken?
IPR-politikken omfatter følgende arbeidsresultater:
- Patenterbare og ikke-patenterbare oppfinnelser
- Annen teknologi som har potensial for næringsmessig utnyttelse, for eksempel praktiske løsninger, tekniske prinsipper og knowhow, vitenskapelig og merkantil informasjon og forretningskonsepter
- Databaser og «kataloger» som er beskyttet av åndsverksloven § 24 med tilhørende dokumentasjon, som har potensial for næringsmessig utnyttelse
- Dataprogrammer med tilhørende dokumentasjon og kildekode, som har potensial for næringsmessig utnyttelse
- Plantesorter som er beskyttet etter planteforedlerloven av 12. mars 1993, nr. 32 som har potensial for næringsmessig utnyttelse
- Kretsmønstre for integrerte kretser som er beskyttet etter kretsmønsterloven av 15. juni 1990 som har potensial for næringsmessig utnyttelse
- Fysiske gjenstander av organisk, uorganisk eller biologisk materiale, herunder substanser, organismer og avlinger, samt materialer, som er et resultat av UiOs investeringer og som har potensial for næringsmessig utnyttelse. UiOs investeringer omfatter blant annet bruk av universitetets ressurser og gjenstander som er blitt til ved virksomhet ved UiO.
Dersom den ansatte er i tvil om et arbeidsresultat har potensial for næringsmessig utnyttelse skal spørsmålet forelegges for UiO (ved Inven2).
Ansatte ved UiO kan dele slike fysiske gjenstander som beskrevet i punkt g) ovenfor med kolleger etter etablert sedvane og i tråd med prinsippet om etterprøvbarhet av forskningsresultater, på de vilkår som fremgår nedenfor:
- UiO skal inngå en skriftlig materialoverføringsavtale (Material Transfer Agreement eller tilsvarende) før deling
- fysiske gjenstander deles kun til forskningsformål, ikke for kommersiell anvendelse
- mottaker skal ikke videreformidle gjenstanden til tredjepart uten UiOs samtykke, og
- deling skal ikke skje pÃ¥ en slik mÃ¥te ̽»¨¾«Ñ¡s forskere ikke selv har mulighet til fremtidig bruk av materialet
Rettigheter til undervisningsmateriale er nærmere regulert i en egen avtale mellom UiO og den ansatte om tilgjengeliggjøring av undervisningsmateriale på nett, som en del av ansettelsesavtalen.
Forlagsmessig utgivelse av tekster regnes ikke som næringsmessig utnyttelse etter bestemmelsene over.
5. Eierskap til arbeidsresultater skapt av ansatte
5.1 Overtakelse av rettigheter til arbeidsresultater
UiO har rett til å overta alle rettigheter (eiendomsretten) til arbeidsresultater som ansatte har skapt i sitt ansettelsesforhold ved UiO. Samtidig er det et mål at denne retten skal benyttes til å bidra til at kunnskap tas i bruk til samfunnets beste, noe som ofte vil kreve at den enkelte ansatte insentiveres. Ved en eventuell overtakelse har den ansatte krav på godtgjøring som fastsatt i punkt 10 nedenfor. UiOs rettigheter omfatter utnyttelse ved bruk av relevant nåværende eller fremtidig teknologi, og i nåværende og fremtidige relevante medier. Rettighetene overtas ved rettidig erklæring fra UiO (ved Inven2) om overtakelse av rettighetene.
5.2 Ansatte med to eller flere arbeidsgivere
En del ansatte ved UiO har arbeidsforhold til flere arbeidsgivere. I slike tilfeller vil det kunne oppstå rettighetskonflikter mellom Overtakelsesavtalen og de forpliktelser arbeidstakeren har i forhold til den andre arbeidsgiver. I slike tilfeller er det viktig at rettighetsproblematikken er gjort kjent for UiO og regulert i særskilt avtale, på den måte som Overtakelsesavtalen åpner for.
I alle tilfeller hvor den ansatte ved UiO har et ansettelsesforhold hos en annen arbeidsgiver skal dette meldes inn som et sidegjøremål i henhold til UiOs sidegjøremålsreglement. Personlige konsulentavtaler og oppdrag skal meldes inn på samme måte i UiOs selsvbetjeningsløsning hos DFØ.
6. Særlig om samarbeid med selvstendige virksomheter
Alt forskningssamarbeid som UiO har med selvstendige virksomheter skal være basert på skriftlige avtaler og oppfylle kravene i Kunnskapsdepartementets reglement om statlige universiteters forpliktende samarbeid og erverv av aksjer (rundskriv F-07-13) og universitets- og høyskolelovens forbud mot varig hemmelighold av forskningsresultater.
UiO skal ikke direkte eller indirekte subsidiere aktivitet ved samarbeidende virksomhet.
6.1 Arbeidsresultater skapt i bidragsforskning
Eierskap til rettigheter og utnyttelse av arbeidsresultater skapt i bidragsforskning vil være gjenstand for forhandlinger mellom UiO og parten(e) i prosjektet og reguleres nærmere i samarbeidsavtalen. Hovedregelen er ̽»¨¾«Ñ¡ skal eie egne ansattes andel av arbeidsresultater de har vært med pÃ¥ Ã¥ skape, og dette vil normalt ogsÃ¥ følge av vilkÃ¥rene fra eksterne finansiører av bidragsforskning.
6.2 Arbeidsresultater skapt i oppdragsforskning
Med mindre annet er avtalt for det enkelte prosjekt vil oppdragsgiver normalt eie rettighetene til alle arbeidsresultater skapt i oppdragsforskning. Den ansatte plikter Ã¥ medvirke til ̽»¨¾«Ñ¡ kan oppfylle sine forpliktelser overfor tredjepart.
UiO har, direkte eller ved en enhet, ansvar for å skriftlig informere arbeidstakeren om relevante bestemmelser i inngåtte avtaler.
7. Inven2 AS
Inven2 AS (Inven2) er UiOs teknologioverføringsselskap («TTO») og skal bidra til ̽»¨¾«Ñ¡ oppfyller sitt samfunnsoppdrag om at resultater fra UiOs virksomhet kommer samfunnet til gode. Selskapet skal vurdere resultater som meldes inn som en DOFI av UiOs ansatte, jf punkt 8 nedenfor, og har enerett til Ã¥ forestÃ¥ eventuell rettighetssikring.
UiOs modell for kommersialisering er som hovedregel lisensiering. Inven2s oppgaver og fullmakter i kommersialiseringsprosessen er nærmere beskrevet i «Retningslinjer for forvaltning av eierskap om immaterielle rettigheter ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡Â», og detaljert regulert i en tjenesteavtale med UiO.
8. Meldeplikt for ansatte
8.1 Hva meldingen skal inneholde
Den ansatte skal uten unødig opphold gi melding til enhetsleder ved UiO (med kopi til Inven2) når vedkommende har frembrakt, alene eller i samarbeid med andre, et arbeidsresultat som omfattes av punkt 4 over. Meldingen (Disclosure of Invention/DOFI) skal gis på et særskilt skjema som finnes på www.inven2.com og inneholde alle opplysninger som det der bes om. Dersom det er nødvendig for å vurdere om et arbeidsresultat har potensial for næringsmessig utnyttelse, kan UiO be om ytterligere opplysninger.
8.2 Publiseringsrett og akademisk frihet
Det kan normalt bare oppnås patent på oppfinnelser, løsninger, metoder eller fremgangsmåter som er nye i forhold til hva som er kjent fra tidligere (nyhetskravet), og i dette ligger en potensiell motsetning mellom rettighetsbeskyttelse og akademisk frihet.
Normalt skal manuskripter ikke tilbys for publisering før patentsøknad er inngitt, med mindre dette godkjennes på forhånd av UiO ved Inven2. Etter at patentsøknad er inngitt står arbeidstakeren fritt til å offentliggjøre oppfinnelsen, for eksempel som foredrag eller som del av faglitterær publikasjon, slik som den er beskrevet i patentsøknaden og i samråd med Inven2.
Etter arbeidstakeroppfinnelsesloven § 6 og Overtakelsesavtalen har ansatte ved UiO imidlertid også adgang til å velge publisering fremfor patentering, selv om det innebærer at det senere ikke vil være mulig å oppnå patent, så lenge dette ikke er i strid med tredjeparts rett. I slike tilfeller skal arbeidstaker eksplisitt ved innmelding gjøre oppmerksom på at vedkommende vil publisere uansett.
I tråd med prinsippene for akademisk frihet og åpen vitenskap, skal ansatte ved UiO også ha anledning til å velge publisering eller åpen tilgjengeliggjøring av sine arbeidsresultater på områder utenfor arbeidstakeroppfinnelsesloven, eksempelvis gjennom bruk av åpne lisenser på kildekode eller ved å gi vederlagsfri tilgang til databaser som er utviklet ved bruk av UiOs ressurser.
Nærmere bestemmelser om offentliggjøring av arbeidsresultater er gitt i retningslinjene.
8.3 Unnlatt melding
Dersom den ansatte forsømmer sin plikt til å gi melding om arbeidsresultat til UiO (ved Inven2), og i stedet utnytter arbeidsresultatet selv eller gjennom andre, skal UiO ha rett til 2/3 av de nettoinntekter som direkte eller indirekte skapes gjennom næringsmessig utnyttelse av arbeidsresultatet.
9. Erklæring om overtakelse
Dersom UiO skal erverve rett til arbeidsresultater etter må skriftlig melding om overtakelse gis av UiO (ved Inven2) til den ansatte innen 2 måneder etter at melding etter er mottatt. Dersom UiO (ved Inven2) har bedt om ytterligere opplysninger som er nødvendige for å vurdere om arbeidsresultatet har potensial for næringsmessig utnyttelse, skal fristen regnes fra det tidspunkt da slike opplysninger ble gitt UiO (ved Inven2).
Formell beslutning om overtakelse av arbeidsresultater fattes av enhetsleder ved UiO, basert på vurderinger fra Inven2.
10. Godtgjøring
Dersom UiO overtar eierskap til arbeidsresultater har den ansatte krav pÃ¥ rimelig godtgjøring som fastsettes i samsvar med Overtakelsesavtalen, vedlegg 1, «Retningslinjer for fordeling av nettoinntekter fra forskningsbasert nyskaping ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡Â».
11. Tilbakeføring av rettigheter
Inven2 kan tilbakeføre overtatte rettigheter til den ansattes institutt. Etter tilbakeføring står instituttet fritt til å utnytte arbeidsresultatene, eller tilbakeføre rettighetene til den ansatte som da står fritt til å utnytte arbeidsresultatene selv eller gjennom andre, i den utstrekning dette ikke er i strid med forpliktelser overfor tredjemann, eller i strid med den ansattes øvrige forpliktelser overfor UiO som arbeidsgiver.
Formell beslutning om tilbakeføring av arbeidsresultater fattes av enhetsleder ved UiO.
12. IPR-utvalget
UiO skal ha et IPR utvalg som skal vurdere saker og gi rådgivende uttalelser i tvister mellom oppfinnere og UiO. Sakens parter kan la seg bistå av sin fagforening eller andre rådgivere.
Utvalget skal ha en sammensetning som sikrer upartiskhet, og kan ikke instrueres av universitetsledelsen i utøvelsen av sin faglige oppgave.
Medlemmene oppnevnes av universitetsdirektøren.
13. Ã…pen vitenskap
Strategier for åpen vitenskap sikter mot å gjøre vitenskapelig forskning (inkludert forskningsresultater, forskningsmateriale og programvare) tilgjengelig for alle nivåer i samfunnet uten vederlag eller andre tyngende vilkår. Målsettingen er at forskningen blir mer transparent og etterprøvbar, samtidig som andre forskere og samfunnsaktører får økte muligheter til å bygge videre på allerede oppnådde resultater.
Å gjøre ansattes arbeidsresultater tilgjengelig for utnyttelse uten vederlag, kan redusere mulighetene for kommersiell utnyttelse av arbeidsresultatene. På den annen side vil slik tilgjengeliggjøring kunne åpne for andre typer innovasjon i både offentlig og privat sektor.
Dersom det i enkeltsaker oppstår et motsetningsforhold mellom mulighetene til kommersiell utnyttelse av et arbeidsresultat og tilgjengeliggjøring i tråd med prinsippene for åpen vitenskap, skal den ansatte selv ha anledning til å velge retning og fremgangsmåte i samsvar med punkt 8.2 ovenfor.
Last ned politikken
IPR-politikk ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ (.pdf)