̽»¨¾«Ñ¡

Hva handler prinsippet "forurenser betaler" om, og er det effektivt? 

• Hvor sterkt stÃ¥r prinsippet om forurenser betaler? Er det under press?

• Profitt og forurensning. Klimarisiko som finansiell risiko

• Forurenser skal betale: Dilemmaer - moralfilosofiske betraktninger

Seminaret ble planlagt som partnerseminar for KLD, og avholdt som Ã¥pent frokostseminar

Video - program, omtale av innledere og innledninger - se nettside frokostseminar (link)

Program

Om presentasjonene

Faglig betraktning fra juristens ståsted

Hans Christian Bugge, UiO: Forurenseren skal betale som rettslig prinsipp. En kort «teoretisk» innføring i FSB: Generelt om miljørettslige prinsipper. «FSB-prinsippet» – ett eller flere prinsipper? Prinsippet i «vid» og «snever» betydning. Prinsippet som «eksplisitt» og «implisitt» prinsipp. Spørsmål prinsippet i seg selv ikke besvarer. Dilemmaer og begrensninger. Alternativer til FSB.
Er FSB-prinsippet et rettferdig prinsipp?  FSB i praksis: Kort om FSB i internasjonal rett og EU-retten. FSB-prinsippet i norsk rett i dag og i lys av tradisjonell norsk rett om ansvar for skadevirkende virksomhet. Nye omrÃ¥der for prinsippet.

Forurenser skal betale - økonomisk faglige perspektiver

Linda Nøstbakken, SSB: Prinsippet om forurenser betaler og økonomisk adferd: Er prinsippet om forurenser betaler effektivt? Alternative mekanismer for å få til ønsket endring i miljøadferd. Hvilken rolle spiller normer? Og hvordan virker prinsippet om at forurenser betaler sammen med andre mekanismer – f.eks. normer for å få til adferdsendring?

Forurenser betaler - perspektiver fra næringsliv og finansverden

Agathe Schjetlein, Finans Norge: Klimarisiko som finansiell risiko og hvordan tilfeller der prinsippet om forurenser betaler ikke blir fulgt kan være «røde flagg» ved utlån og investeringer. Hva er grønt, og hvordan kanaliseres kapital til mer bærekraftige bedrifter og sektorer.

Filosofen filosoferer om forurenser skal betale

Einar Øverenget, Høgskolen i Innlandet: - Allmenningens dilemma: Fordelene faller på den enkelte, ulempene på fellesskapet. At forurenser betaler skal forsøke å løse dette. - Negative eksternaliteter. Kostnader ved produksjon som ikke betales av produsenten. Joel Bakan kaller feks store børsnoterte bedrifter for eksternaliseringsmaskiner der profitten kun er et resultat av at bedriften selv ikke må betale for for eksempel forurensning. - Det formelle likhetsprinsippet; like tilfelle skal behandles likt, forskjellsbehandling krever at du kan identifisere en relevant forskjell. - Respekt for den enkeltes autonomi, og dermed den enkeltes ansvar. - Moralsk nøytralisering; det vi gjør er så viktig at vi bør slippe unna å betale.
 

Om innlederne 

Erik Aasheim har mer enn 30 års bakgrunn som journalist, Paris-korrespondent, forfatter, møteleder og grønn ministerrådgiver. Han har vært tilknyttet NRK i 15 år, bl. a som programleder for Dagsnytt 18, Ukeslutt, og TV-programmene Stereo og Nyhetsblikk. I 8 år var han korrespondent i Paris. I tillegg har han vært kommunikasjonsrådgiver for to klimaministre og kommunikasjonsdirektør for EAT Foundation og Gunhild A. Stordalen. Han har skrevet biografier om Eva Joly og Jonas Gahr Støre. I dag driver Erik innholdsbyrået Primus Productions hvor han også lager flere podkaster, bl.a for NRK og Sveriges Radio og er en mye brukt konferansier.

Hans Christian Bugge ble professor miljørett ved Juridisk fakultet, Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ i 1998 og er nÃ¥ professor emeritus. Han var tidligere blant annet direktør i Statens forurensningstilsyn, ekspedisjonssjef i Miljøverndepartementet og statssekretær i Departementet for utviklingshjelp. Hans doktoravhandling handlet om ansvar for forurensning og kom som bok i 1999.

Linda Nøstbakken er forskningsdirektør ved Statistisk sentralbyrå. Hun er professor i ressursøkonomi ved NHHs Institutt for samfunnsøkonomi, der hun ble ansatt i 2013 etter å ha arbeidet innenfor akademia i Canada i en periode. Nøstbakkens forskning retter seg mot bruk og forvaltning av naturressurser og miljø.

Agathe Schjetlein er direktør for bærekraft i Finans Norge, og har ansvaret for klima- og bærekraftagendaen, som inkluderer skadeforebygging og klimatilpasning, bærekraftige investeringer knyttet til obligasjonsmarkedet og investormarkedet, klimarisiko og grønn finans. Agathe har hatt ansvaret for Finansnæringens veikart for grønn konkurransekraft og implementeringen av veikartet.

Einar Øverenget er professor i filosofi ved Høgskolen i Innlandet. Han har jobbet mye med ledere og organisasjoner knyttet til spørsmål om beslutninger, etikk og begrunnelser. Skrevet en del bøker, og er tidvis aktiv i samfunnsdebatten.