̽����ѡ

Professor Ragnvald Kalleberg innledet om kulturell dannelse, forskningsformidling og "institusjonsmoral", det siste blant annet eksemplifisert ved utviklingen av UiOs nye strategiske plan. Deretter introduserte professor Kjell Lars Berge normer for "ytringsanstendighet" ved meningsbrytning i et kunnskapsbasert demokrati.

Om innlederne og deres presentasjoner:

Ragnvald Kalleberg er professor i sosiologi ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS), UiO. Han arbeider med studier av universiteter som kunnskapsorganisasjoner, forskningsformidling, forskningsetikk, diskursetikk og vitenskapsteori. Kalleberg ledet Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) i to perioder og er medlem av det nasjonale Granskingsutvalget for uredelighet i forskning. Man finner mer informasjon og lenker til publikasjoner på hans hjemmeside ved ISS.

Kalleberg vil først innlede generelt om saklig diskusjon i våre forskjellige offentligheter. Et problem i etikk-diskusjoner er at fokus (ofte underforstått) blir ensidig individorientert. Dessuten ofte allment, eventuelt med allmenne eksempler. Kalleberg vil i sitt innlegg tematisere "institusjonsmoral" eksemplifisert ved det pågående strategiarbeidet ved UiO. Norske universiteter og høyskoler har som en av sine tradisjonelle oppgaver å formidle vitenskapelig kunnskap ut i en bredere offentlighet (”folkeopplysning”, forskningsformidling). I Norge og andre OECD-land er det sterke tendenser til å marginalisere og omdefinere slik virksomhet, og heller fremme økonomisk nyskaping. I strategiarbeidet ved UiO snakkes det for eksempel om tre hovedoppgaver: forskning, undervisning og innovasjon. Utviklingen svekker vår kulturelle og demokratiske bærekraftighet og stiller oss overfor både individ- og institusjons-moralske utfordringer.
 

er professor i tekstvitenskap ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO. Berge har i mange år forsket på ulike tekstkulturer i skole, politikk, vitenskap og offentlighet. Berge har vært aktiv i arbeidet med å inneføre retorikk som fag ved Universitetet i ̽����ѡ. Han har vært sentral i arbeidet med den nye
læreplanen i norsk skole, Kunnskapsløftet, og er med i gruppa som har ansvar for å lage nasjonale prøver i skriving. Fra 2004 til 2008 var Berge styreleder i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

I foredraget tar Berge utgangspunkt i ytringsfriheten slik den er nedfelt i § 100 i Grunnloven siden 2004. Den nye § 100 gir så å si uinnskrenket rett for hvem som helst til å ytre seg fritt om hva som helst på hvilken som helst måte til hvem som helst. Imidlertid forutsetter et avansert demokrati at ytringsfriheten tas i bruk gjennom at det legges til rette for et ordskifte der motstridende meninger brytes på et dialogisk, saklig og etterprøvbart grunnlag. Skal ytringsfriheten fungere som det bærende prinsippet i et komplekst kunnskapsbasert demokrati, må ytringsfriheten forankres i noen mer eller mindre aksepterte normer for det vi kan kalle”ytringsanstendighet”. I foredraget vil Berge ta opp hvordan retorikken kan bidra til en forståelse av hvordan normer for ytringsanstendighet kan utvikles og tas i bruk på forskjellige samfunnsområder uten at ytringsfriheten begrenses på noen som helst måte.


Inga Bostad er prorektor ved Universitetet i ̽����ѡ, og var viserektor i perioden 2006-2009. Hun er førsteamanuensis i filosofi og dr.philos. Bostad har vært undervisningsleder ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk, og fagkoorinator for ex. phil. Hun ledet det regjeringsoppnevnte Bostadutvalget som gjennomgikk formålet med opplæringen og har ledet "Dannelsesutvalget for høyere utdanning". Bostad er styreleder for Arne Næss Chair og for Nicodemusuniversitetet, sitter i rådet for Samtiden, i Den norske filosofifestivalen i Kragerø og i Global Advisory Board, Human Dignity and Humiliation studies