̽»¨¾«Ñ¡

Mange av reformene er omdiskuterte og kan utfordre grunnleggende normer og verdier. Hva betyr reformer for samfunnsutviklingen?  Skaper de forandring til det bedre? Hva mÃ¥ myndighetene være særlig oppmerksom pÃ¥ nÃ¥r reformer skal iverksettes? Partnerforums høstkonferanse belyser reformer fra et forskerperspektiv, fra medias stÃ¥sted og med eksempler fra offentlig sektor.

PROGRAM

Program (PDF)

OM FOREDRAGSHOLDERNE

​ er rektor ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡. Han er professor i kjemi og tidligere forskningsdekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og styreleder for UiO:Livsvitenskap fram til han ble valgt som rektor vÃ¥ren 2017. Han er opptatt av undervisning og formidling, og har engasjert seg i opprettelsen av det tverrfaglige studieprogrammet Materialer, energi og nanoteknologi.

​ er professor i historie ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡. Lie er en ledende forsker innen nyere norsk økonomisk historie. Han har skrevet og bidratt i en rekke verk om sentrale institusjoner i norsk samfunnsliv. Han deltar aktivt i den offentlig debatt omkring bedriftshistorie, økonomisk historie og økonomisk politikk.

​ er professor ved Handelshøyskolen BI. Han har utgitt en rekke bøker og artikler om organisering, styring og effektivitet i offentlig sektor. Han har også deltatt i et stort antall offentlige utvalg og styrer, og han ledet blant annet utredningen om selskapsorganisering av sykehusene i Norge (NOU 1999:15).

​

er dr. philos og professor i statsvitenskap ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡. Christensens arbeid har sin teoretiske basis i organisasjonsteori for offentlig virksomhet. Han har over lang tid forsket pÃ¥ organisasjonsutforming i sentralforvaltningen, utvikling av kunnskapsgrunnlaget for forvaltningspolitikk samt forvaltningsreformer i et komparativt perspektiv, og har en betydelig internasjonal publisering pÃ¥ disse omrÃ¥dene.

​Trond Fevolden er spesialrådgiver i Kunnskapsdepartementet og utdannet statsviter. I perioden 1992 til 2016 var han departementsråd i det som i dag er Kunnskapsdepartementet (tidligere Kirke,- utdannings og forskningsdepartementet). I tillegg til lang ledererfaring fra offentlig forvaltning har Fevolden bred forskningserfaring. Han har publisert en rekke artikler og rapporter om offentlig organisasjonsutvikling og har blant annet arbeidet ved Norsk institutt for by- og regionsforskning.

​Astrid Meland er journalist og har siden 2012 vært politisk kommentator i VG. Før dette arbeidet Meland ti Ã¥r i Dagbladet som nyhetsjournalist, featurejournalist, vaktsjef, og kulturjournalist. Meland har fulgt kommunereformens gang fra den ble formulert i Sundvollerklæringen i 2013 til et flertall i Stortinget vedtok den som en av de siste sakene i Stortinget vÃ¥rsesjonen 2017. 

​Yngve Flo er dr. art., historikar og forskar I ved Uni Research Rokkansenteret i Bergen. Han forskar på politisk-institusjonell historie, med vekt på relasjonar mellom styringsnivå og kommunens stilling og status i styringsverket. Flo har skrive norsk fylkesmannshistorie etter 1814 og historia om Rogaland fylkeskommune etter 1940, og han var medforfattar på Sentraladministrasjonens historie etter 1945. Sidan nyttår 2016 har Flo leia eit følgeforskingsprosjekt på kommune- og regionreforma.

​Petter Lodden har studert statsvitenskap og er i dag fagdirektør hos fylkesmannen i Vestfold. I 20 Ã¥r har han bl.a. hatt ansvaret for embetets kommunerettede samordningsarbeid og dialog med kommunene i Vestfold. Han har tidligere jobbet i Kommunalavdelingen i Kommunal- og moderniseringsarbeidet, der han bl.a. ledet frikommuneforsøket i flere Ã¥r

​Lise Rykkja  er førsteamanuensis ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen og forsker ved Uni Research Rokkansenteret. Hennes forskning er konsentrert om organisering, reformer og endringer i offentlig forvaltning, styring og politikk. Rykkja leder for tiden et forskningsprosjekt finansiert av Horizon 2020 (TROPICO) og to prosjekter finansiert av NFR (GOVCAP og COCAL) som retter oppmerksomhet mot koordinering og samhandling i offentlig sektor – med fokus blant annet pÃ¥ samfunnssikkerhet og beredskap, politi, innvandring, klima og digitalisering. Rykkja har publisert en rekke vitenskapelige artikler og bøker nasjonalt og internasjonalt.

​Tor Saglie er departementsråd i Justis- og beredskapsdepartementet. Han ble norges første arbeids- og velferdsdirektør da Arbeids- og velferdsetaten ble opprettet i 2006. Saglie har også vært departementsråd i Kommunal- og regionaldepartementet, og universitetsdirektør ved UiO. Han er utdannet cand.polit i Statsvitenskap fra UiO.

​Ekspedisjonssjef Toril Johansson har  ledet Universitets- og høyskoleavdelingen i Kunnskapsdepartementet siden 2004. Hun var studiedirektør ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ da kvalitetsreformen ble innført.

​Jan Erik Grindheim er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen, Høgskolen i Sørøst-Norge, og statsviter i tankesmien Civita. Han har skrevet flere vitenskapelige artikler og bøker om norsk politikk og offentlig forvaltning, vært ansvarlig redaktør av tidsskriftet Stat & Styring og arbeidet med regional utvikling for ̽»¨¾«Ñ¡regionen. Jan Erik har tidligere vært faglig ansvarlig for Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡s engasjement i Partnerforum

OM FOREDRAGENE

Del 1: Om reformer

Einar Lie, professor, UiO: Reformer som kommer, reformer som går
Det store honnørordet for statlig politikk fra femti til syttiårene var plan. På 1980-tallet og 1990-tallet var det reform. Etter at de store oljerikdommene kom over oss, har tiltak og pakke blitt vel så viktige honnørord i det politiske vokabularet, mens reformbegrepet bærer med seg mer kontroverser, både faglig, politisk og i offentlig debatt. Einar Lie vil i dette innlegget gi et overblikk over trender i offentlig politikk de siste tretti årene, som ramme for de etterfølgende diskusjonene. Når har vi hatt et stort trykk for reformer, og når har de lykkes? Hvor finner vi drivkreftene, og hvor finner vi motstandene mot store reformer? Er det noe nytt i dagens reformmotstand, eller er den et resultat av permanente konflikter og motsetninger i samfunnet og styringssystemet?

Rune Sørensen, professor, BI: Hva oppnår vi ved reformer? Om resultatmålinger og incentiver - hva forteller forskningen?
Det hevdes at offentlig ansatte kjennetegnes av en sterk indre motivasjon, og at resultatmÃ¥linger og økonomiske incentiver kan undergrave denne. Rune Sørensen vil legge frem nyere forskning basert pÃ¥ data fra observasjonsstudier og felteksperimenter om effekter av slike styringssystemer. Mye av forskningen indikerer at offentlig ansatte har et sterkere innslag av sosial motivasjon enn ansatte i privat sektor. Samtidig tyder mange studier pÃ¥ at  resultatmÃ¥ling og prestasjonslønn bidrar til økt resultatoppnÃ¥else. 

Tom Christensen, professor, UiO: Feiler virkelig reformer? Perspektiver og erfaringer
Offentlige reformer kan vurderes ut fra ulike perspektiver – de skal rent faktisk løse problemer og innfri offentlige mål, de skal forsøke å endre dyptliggende administrative kulturer i forvaltningen og/eller de er preget av symbolske markeringer. Disse hensynene opptrer gjerne i komplekse kombinasjoner. Ut fra dette kan det være mange grunner til at reformene ikke lykkes eller bare delvis innfrir. Av disse vil det bli diskutert et bredt utvalg, blant annet: Offentlige målsettinger som ligger under reformene er uklare og motstridende og problemene de skal løse er uklare, komplekse og vanskelig å hanskes med. Det er stor kulturell motstand mot reformene, fordi de oppfattes som å endre grunnleggende normer og verdier. Det er ofte et innslag av ‘oversalg’ av reformene, dvs. at de virker urealistiske, bruker merkelapper som vekker motstand eller ikke virker dekkende. Selv om reformer har alle disse trekkene, vil det bli diskutert om de allikevel oppnår, på kort og lang sikt noe av det de sikter mot.

Trond Fevolden, spesialrÃ¥dgiver, Kunnskapsdepartementet: Gjør noen reformer seg best pÃ¥ papir? Noen Betraktninger om reformer mellom plan og gjennomføring
Hvor mye tar vi hensyn til utfordringer på implementeringssiden når reformer vedtas? Hvordan kan vi på en best mulig måte fange opp disse?

Del 2: Kommunereformen

Astrid Meland: Politisk kommentator, VG: Kommunereformen - det politiske spillet.
Meland har fulgt kommunereformen fra 2013 til den ble vedtatt av Stortinget vÃ¥ren 2017. Men det politiske spillet rundt kommunereformen begynte lenge før. I minst 20 Ã¥r har de to store, ansvarlige partiene i politikken sett pÃ¥ kommunereform som lavthengende frukt, riktignok med pigger og seigt skall, men en frukt som mÃ¥ plukkes. SpørsmÃ¥let har bare vært hvem som skulle ta den vanskelige oppgaven. Da de borgerlige partiene tok regjeringsmakten i 2013 var det denne reformen som sto først i køen, og den ble solgt inn som en av de store satsningene. Men sÃ¥ er det bare slik da, at partienes syn pÃ¥ kommunereform ikke bare henger sammen med digitalisering, ny infrastruktur og andre raske endringer i det norske samfunnet. Det synet kan ogsÃ¥ endres fra om man sitter i posisjon eller opposisjon. Og fra opposisjon kan man lage mye brÃ¥k med Ã¥ kalle ting for tvang, noe vi sÃ¥ resultatene av i stortingsvalget 2017.

Ynge Flo, forsker, Rokkansenteret: Lat dei tusen blomstrar bløme: Dei mange kommunereformer – og den eine, store
Eit klårt rikspolitisk fleirtal sa i 2014 at større kommunar må til for å sikre gode velferdstenester og eit meir slagkraftig lokaldemokrati i tiåra som kjem. Men rikspolitikarane var samstundes samde om at grenseendringane i hovudsak skulle skje gjennom lokale initiativ og lokal avgjerdsmakt. Vi har hatt éi kommunereform, men ho har vore organisert gjennom eit utal lokale kommunereformer, og med høgst variable resultat. Om meir robuste kommunar verkeleg er så viktig, kvifor brukar ikkje staten makta til å skjere gjennom? Kan ein forvente at ei nasjonal reform skal ha konsistens og gjennomføringskraft, og samstundes vere basert på lokal frivillighet?

Petter Lodden, fagdirektør, Fylkesmannen i Vestfold: Kommunereformen i praksis - Vestfold i perspektiv
Vestfold er på vei fra 14 til 6 kommuner (2020), gjennom lokale, frivillige løsninger. Foredraget vil utforske mulige forklaringer på dette resultatet, som er markert mer omfattende enn tilfellet i andre fylker. Både lokale / kommunale perspektiver og fylkesmannens rolle vil søkes belyst og settes i sammenheng med reformens utvikling og resultat ellers i landet. Foredragsholderen vil også reflektere litt rundt kommunereformens særegne konstruksjon som nasjonal reform, samtidig som den i stor grad var basert på lokal frivillighet.

Del 3: Sektorreformer - eksempler fra Justis- og UH-sektoren

Lise Rykkja, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen: Reformer i justissektoren – hva driver dem, og fÃ¥r vi bedre kapasitet til Ã¥ hÃ¥ndtere kriser?
Innlegget diskuterer reformer i justissektoren og på samfunnssikkerhetsområdet etter 22. juli 2011, med oppmerksomhet på forbindelsene mellom styringskapasitet og styringslegitimitet, og mellom organisasjonsstruktur og organisasjonskultur. Både politireformen og andre tiltak i justissektoren som helhet trekkes frem. Er reformer i justissektoren krisedrevne og instrumentelle, eller preget av kultur og institusjonelle verdier? Hvilke endringer har skjedd, og vet vi noe om hva som virker? Innlegget presenterer bl.a. funn fra intervjuer med sentrale aktører i justissektoren og en spørreundersøkelse til ansatte i sentralforvaltningen.

Tor Saglie, departementsråd, Justis- og beredskapsdepartementet: Om reformene i justissektoren
Innlegget er todelt. Først kommenterer Saglie Rykkjas foredrag om reformene i justissektoren. Deretter presenteres noen refleksjoner om politikkutforming og reformer generelt i offentlig sektor.

Toril Johansson, ekspedisjonssjef for Universitets- og høyskoleavdelingen i Kunnskapsdepartementet: Fra struktur til kvalitet
Kvalitetsreformen i 2003 endret rammene for norsk høyere utdanning for å styrke kvaliteten. Strukturreformen og kvalitetsmeldingen i siste regjeringsperiode har mange av de samme målene. Er universitets- og høyskolesektoren klar for reelle reformer i måten vi driver selve utdanningen på denne gangen?

±ÊÃ…²Ñ·¡³¢¶Ù±õ±·³Ò

Gratis inngang for ansatte hos partnerne (deltakeravgift er allerede betalt via medlemsbidraget til Partnerforum). Deltakeravgift for alle andre interesserte er kr. 1500,- (studenter/honnør kr. 750,-)

 Fri inngang.

 Studenter og eksterne

FINN FRAM TIL KONFERANSELOKALET
 

Adresse:  Psykologisk institutt, Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡.
Auditorium 4, Harald Schjelderups hus.
Det blir skiltet fra Forskningsparken/T-baneholdeplassen.

Vi anbefaler at du reiser kollektivt, feks med T-bane - til stoppestedet "Forskningsparken" (holdeplassen etter Blindern - om du kommer fra Majorstuen).
Aktuelle T-baner: nr 4 til Vestli, nr til 5 Sognsvann, eller nr 5 til Ringen via Storo/Majorstuen.