Frokostseminaret vil diskutere utfordringen statsforvaltningen står overfor med krav til effektivisering, omstilling og kutt i byråkratiet, samtidig som de i tillegg må endre seg raskt pga store omveltninger i samfunnet. Hvordan skal det gjøres? Hvor skal det kuttes? Hva skal til?
Program
| 08.00 | Registering og frukostservering |
| 08:30 | Velkommen ved Partnerforums sekretariat |
| 08:30 | Slik får vi råd til framtida (PDF) |
| Sigrun Aasland, fagsjef Agenda | |
| 08:55 | Mer effektiv forvaltning, eller mindre forvaltning? (PDF) |
| Haakon Riekeles, samfunnsøkonom Civita | |
| 09:20 | Effektivisering krever omstilling (PDF) |
| Rune Sørensen, professor Handelshøyskolen BI | |
| 09:50 | Diskusjon - spørsmål og kommentarer |
| Diskusjonsleder: Aslak Bonde, politisk journalist | |
| Slutt 10:30 |
Program (PDF)
Med forbehold om endringer i programmet
±ÊÃ¥³¾±ð±ô»å¾±²Ô²µ
Gratis inngang for alle ansatte hos partnerne (deltakeravgift er allerede betalt via medlemsbidraget til Partnerforum). Deltakeravgift for andre interesserte er kr. 400,- (student/honnør kr. 200,-)
Fri inngang.
Studenter og eksterne
Om presentasjonene
Sigrun Aasland tar opp noen av utfordringene vi står ovenfor (fallende inntekter og økte utgifter) og hvordan politikken kan møte dette. Bakgrunnen for presentasjonen er dette notatet: https://tankesmienagenda.no/notater/notat-har-vi-rad-til-framtida/ Aasland problematiserer at det ikke finnes noen nøytral kunnskap om hvordan framtiden blir, den bestemmes av politikk, og påvirkes av både kjente og ukjente faktorer - og litt om kostnaden ved utenforskap og verdien av tillit.
Haakon Riekeles foredrag dreier seg rundt disse fire momentene: 1)Hvorfor trenger vi å redusere utgiftene, eller reduserer veksten i utgiftene til offentlig forvaltning? 2) Hva er produktivitet i offentlig forvaltning: Hvorfor det er vanskelig å måle og hvorfor det konseptuelt er vanskelig? 3) Hva kan man anta er mulig å ha av produktivitetsvekst i offentlig forvaltning? 4) ABE-reformen: effektivitetsreform eller sparereform. Hva kan gjøres bedre?
Rune Sørensen argumenterer for omstilling ut fra tre hovedperspektiver: Sentralisering, digitalisering og kunnskap. Sentralisering: Urbanisering, kortere reisetid og bedre teknologi gjør det mulig å høste effektivitetsgevinster ved å sentralisere tjenestetilbudet. Aktuelle eksempler er strukturen i kommunesektoren, skolene, sykehusene, NAV, skatteetaten, Forsvaret og flyplassene. Digitalisering: Kunstig intelligens, "Big Data", bruk av sensorer vil gjøre det mulig å erstatte arbeidskrevende prosesser med digital teknologi. De neste 20 årene kan en tredjedel av arbeidsstyrken bli overflødig som følge av automatisering. I offentlig sektor er spørsmålet om organisasjonene omstilles slik at virksomheten faktisk drives mer effektivt. Kunnskap: Offentlige tiltak gjennomføres i mange tilfeller uten et godt kunnskapsgrunnlag. Staten bør i større grad gjennomføre systematiske eksperimenter i liten skala for å kartlegge om reformer har de ønskede effekter.
Om innlederne
Sigrun Aasland er fagsjef i tankesmien Agenda. Aasland kommer fra stillingen som daglig leder for Damvad Norge. Hun har bakgrunn fra Norfund, Pöyry Management Consulting og i Verdensbanken. Agendas fagsjef har også erfaring som politisk rådgiver for SVs stortingsgruppe og som leder for Norsk studentunion. Hun har en mastergrad i økonomi fra Johns Hopkins University School of Advanced International Studies (SAIS) i Washington D.C., og Cand. mag. i sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen
Haakon Riekeles arbeider som samfunnsøkonomi i Civita. Haakon har en mastergrad i samfunnsøkonomi fra Universitet i ̽»¨¾«Ñ¡, og har en bacherlorgrad fra Oxford University. Han har tidligere jobbet i Finansdepartementet, og har vært nestleder i Unge Venstre. Han har vært medlem av Brochmann II utvalget, som skulle vurdere de langsiktige konsekvensene av høy innvandring. Utredningen ble lagt frem 1. februar 2017.
er professor ved Handelshøyskolen BI. Han har utgitt en rekke bøker og artikler om organisering, styring og effektivitet i offentlig sektor. Han har også deltatt i et stort antall offentlige utvalg og styrer, og han ledet blant annet utredningen om selskapsorganisering av sykehusene i Norge (NOU 1999:15).
Aslak Bonde har arbeidet ti Ã¥r i Aftenpostens politiske avdeling og ti Ã¥r i NRK Dagsnytt. Fra 2002 har han jobbet som frittstÃ¥ende politisk analytiker og leder av konferansar og debatter. Bonde skriver hver uke politiske analysar i Morgenbladet og i Ukeavisen. I tillegg skriver han med jevnr mellomrom om norsk politikk i Kommunal Rapport, Energi, Forum og Analys Norden. Bonde har hovedfag i historie fra Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ og en Mastergrad i journalistikk fra School of Journalism ved Columbia University i New York