̽����ѡ

Begrunnelse

Europa generelt og Norge spesielt mangler konkurransekraft. Samtidig er Norge en av verdens mest velstående industrialiserte nasjoner og er et internasjonalt fyrtårn innenfor likestilling, sivile rettigheter, fred og idrett. Landets naturressurser og økonomiske ressurser per innbygger er nesten uten sidestykke i verden. Med dette har Norge også plikt og potensial til å være i toppsjiktet innen utdanning, vitenskap og innovasjon, viktige byggetrinn i konkurransekraft.

Her kan UiO ha en viktig rolle i lys av dagens betydelige samfunnsutfordringer. UiO har enorme muligheter og menneskelige ressurser for å skape innovative løsninger som krever høy kompetanse og rask teknologisk utvikling, inkludert nye digitale verktøy. Et UiO der det satses sterkt på robust og innovativ undervisning, på grunnleggende og banebrytende forskning og på innovasjon, verdiskaping og industrisamarbeid vil kunne bidra betydelig til at Norge er en ledende nasjon i Europa og verden. Kun et samfunn som gjennom forskning og innovasjon er teknologisk ledende har påvirkningsevne på sosial- etisk- og regulatorisk debatt og lovgivning. Et overordnet prinsipp er akademisk frihet og universitetets uavhengighet.

Vi i rektorteamet «Ursin/Krauss» ser store muligheter og utfordringer med å utvikle UiO til å bli et globalt senter for fremragende undervisning, vitenskap og innovasjon.

For å innta denne posisjonen må UiO være blant de beste universitetene i henhold til internasjonale rangeringer, for eksempel «Times Higher Education»-rangeringen. Universitetsrangeringer kan kritiseres for et manglende underliggende vitenskapssyn og for ikke å gi et helhetlig bilde, men det er likevel universitetene som kommer best ut på disse rangeringene, som tiltrekker seg pengegaver, og som ofte oppfattes som de mest attraktive å studere og arbeide ved. Å nå en topp internasjonal rangering krever ikke bare en stabil og ansvarlig forvaltning av eksisterende strukturer, men også et strategisk søkelys på å øke ekstern finansiering og kapital samt å utvikle innovative løsninger for å fremme utdanning, forskning, innovasjon og næringsutvikling.

Bakgrunn

Universitetsstyrets årsrapport for 2023 beskriver den økonomiske situasjonen for UiO som utfordrende, og de venter at den økonomiske situasjonen vil bli enda strammere i de kommende årene. Mange institutter styrer nå mot underskudd, noe som ikke er bærekraftig. I denne situasjonen må vi skifte fra den nåværende, relativt statiske, til en mer dynamisk finansieringsmodell ledsaget av nødvendige strukturelle tilrettelegginger inspirert av internasjonale toppuniversiteter. Denne transformasjonen vil gjøre det mulig å utnytte det uforløste potensialet i forsknings-, innovasjons- og undervisningsmiljøene. 

Det er mange fremragende undervisningsmiljøer, inkludert, men ikke utelukkende ved sentrene for fremragende utdanning (SFU-ene), som har arbeidet fokusert i en årrekke for å utvikle utdanninger og undervisningsmetoder. Rektoratet vil arbeide med undervisningsmiljøer for å kvalitetssikre og synliggjøre den fremragende utdanningen, og samtidig skape strukturer for å utnytte disse kunnskapene og evnene i en nasjonal og internasjonal sammenheng.

UiO har mange sterke forskningsmiljøer og skal være et sted som kan tiltrekke seg de beste. Kulturen for nysgjerrighetsdrevet forskning og “nedenfra og opp”-organisering av sterke forskningsmiljøer er noe UiO må bygge videre på. Samtidig må det være rom for strategiske “ovenfra og ned”-satsinger i en god balanse med “nedenfra og opp”-organisering. I begge retninger ønsker vi å skape tettere samhandling mellom forskningsmiljøene, innovasjonsøkosystemet, næringsliv inkludert instituttsektoren og investeringsmiljøer. Målet inkluderer å stimulere og legge til rette for anvendt forskning, innovasjon og etablering av private selskaper som utnytter forskningen (rammer, insentiver, støtteapparat, økosystem etc.), uten at de sterke grunnforskningsmiljøene blir distrahert fra sin fremragende nysgjerrighetsdrevne forskning. Dette vil kreve at rektoratet lytter nøye på “nedenfra og opp”-initiativer som åpner for velfunderte og eksternfinansierte “ovenfra og ned”-initiativer, og for begge deler, bruke ressurser strategisk for å innhente betydelige nye ressurser. Dette er sentralt og krever at rektoratet jobber fokusert vis-à-vis myndighetene, stiftelser, næringsliv og andre relevante aktører.

Generelt

For å løfte UiO opp blant de 30 beste universitetene innen 30 år, må det nye rektoratet arbeide intensivt for å supplere eksisterende basisfinansiering fra staten, med både økte og nye eksterne finansieringskilder. Økt finansiering skal bidra til videre løft av utdanning, forskning og innovasjon ved UiO for å oppnå eller vedlikeholde internasjonal toppstandard. For å nå dette målet kreves tett samarbeid mellom tekniske, administrative og vitenskapelige ansatte internt samt tilføring av eksterne ressurser og nettverk på høyeste nivå.

Tiltak

• Etablere en ekstern toppledergruppe som skal utvikle en strategi for å oppnå et betydelig løft i økonomi, undervisning, forskning, innovasjon og verdiskaping for å løfte UiO til topp 30-gruppen i henhold til internasjonale rangeringer. 
• Jobbe mot en betydelig kapitalbase (institusjonsgaver, såkalte endowments på engelsk) etter internasjonale forbilder, samtidig med ̽����ѡ beholder sin tydelige nasjonale forankring.
• Skape en god balanse mellom “nedenfra og opp”-initiativer og strategiske “ovenfra og ned”-satsinger.
• Vedlikeholde robust drift, undervisning og forskning mens det utredes og skapes støttefunksjoner og nettverk som bidrar til å fremme eksellens, samfunnseffekt, verdiskaping og kommersialisering.

Undervisning

I henhold til universitets- og høyskoleloven er et av universiteters og høyskolers formål «å tilby høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå».
 

Undervisning krever både et solid fundament og inspirasjon fra engasjerte og fremragende forskere og undervisere. UiO bør bli en del av ligaen av toppuniversiteter i undervisning, både når det gjelder ambisjoner, innhold og geografisk rekkevidde.

Tiltak

• Fremme klassisk solid utdanning som fyller samfunnets behov for arbeidskraft, og samtidig innovative undervisningsløsninger.
• Undervisningen på UiO skal være forskningsbasert og i kontinuerlig utvikling. Alle kurs, selv de på laveste nivå, skal inneholde elementer av aktuell forskning og veiledning fra utdanner som selv deltar aktivt i forskning.
• Vi skal jobbe for kontinuerlig kvalitetssikring sammen med undervisningsmiljøene.
• Utrede økt undervisning rettet mot praksis og utplasseringsordninger for interesserte studenter.
• Utvikle og utvide aktive undervisningsallianser (inkludert finansieringsmodell) med ledende universiteter og institutter, blant annet gjennom aktiv utveksling av ansatte og felles utvikling av åpne online kurs (MOOCs), som kan brukes som en del av undervisningen ved alle samarbeidsinstitusjonene.
• Fremme gode muligheter for utveksling.
• Arbeide for å etablere UiO som en internasjonal tilbyder av undervisningstjenester (Campus ̽����ѡ) til universiteter under utvikling under en betalingsordning (f.eks. i Midtøsten/Asia) eller som en del av en stiftelse som skal opprettes (f.eks. for universiteter i lavinntektsland).
• Fortsette å utvide det viktige arbeidet til nåværende rektor Svein Stølen på europeiske og internasjonale akademiske nettverk (Circle U, The Guild, African Research Universities Alliance (ARUA), Global University Academy).
• Gi studentene reell innflytelse ved å etablere en student-assisterende viserektor for undervisning.

Forskning

I henhold til universitets- og høyskoleloven er et av universiteters og høyskolers formål «å utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå».

Fremragende forskning krever et miljø som tiltrekker seg de beste og fremmer kvalitet på alle nivåer i det akademiske spekteret. Fremragende forskning krever betydelig finansiering.

UiO er for øyeblikket rangert som nummer 116 i «Times Higher Education»-rangeringen – det er ikke godt nok. Derfor må finansiering, infrastruktur og menneskelige ressurser styrkes betydelig. Dette er bare delvis mulig innenfor dagens ordning med statlig finansiering og ekstern finansiering. I tillegg må fremragende internasjonale forskere på alle nivåer tiltrekkes, noe som krever en aktiv og kompetitiv ansettelsesstrategi. Samtidig må situasjonen for eksisterende ansatte forbedres.

Tiltak

• Etablere institusjonsgaver etter internasjonale modeller slik ̽����ѡ kan tiltrekke seg sterke professorer og administrativt personell i toppklasse og gi internasjonalt attraktive startpakker.
• Diversifisere og utvide forskningsfinansieringssystemet ved UiO ved å trekke til seg industriaktører, stiftelser og etablere et framtidsrettet system som muliggjør betydelige investeringer i forskning, forskningsinfrastruktur og menneskelige ressurser.
• Utvikle og utvide forskningsallianser med ledende universiteter og institutter med klart definerte budsjetter og mål.
• Gi instituttene insentivmidler for å kunne ansette internasjonalt ledende professorer og ressurspersoner med attraktive finansieringsordninger.
• Ha fokus på karriereutvikling for alle typer ansatte.
• Etablere en motorvei for utvikling av EU-søknader og andre internasjonale søknader med aktiv støtte fra personell med inngående kjennskap til administrativ del av søknadsprosessen. Vurdere strukturer for driftsstøtte.
• Muliggjøre økt konvergens innad ved UiO, herunder støtte tverrfaglige satsinger.
• Sikre nyttige databehandlingsverktøy, personvern og god informasjonssikkerhet ved UiO gjennom videreutvikling av innovative løsninger som Tjenester for Sensitive Data, Nettskjema, m.v. som muliggjør ansvarlig personopplysningsbehandling ved forskning. 
• Styrke opplæringen, bevisstgjøringen og støttetilbudet for forskningsetikk, forskningsintegritet og «open science».
• Dyrke forståelse og kompetanse for kunstig intelligens. En kunnskapsbasert innføring av kunstig intelligens har som formål å forbedre og å forenkle. IT kan agere som en driver både for fremragende forskning, formidling, undervisning og innovasjon samtidig som det også skal være en driver for mer effektive administrative prosesser.

Innovasjon og bærekraftig utvikling

I henhold til universitets- og høyskoleloven er et av universiteters og høyskolers formål «å bidra til en miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig utvikling».

Å tilrettelegge for alle er et strukturelt ansvar.

Innovasjon og verdiskaping krever et tillatende og muliggjørende miljø, lovgivning, menneskelig kapital og svært betydelig finansiering. Norge er rangert som nummer 21 på «Global Innovation Index» (GII) 2024, sammenlignet med Sveits (1.), Sverige (2.) og Danmark (10.). Dette er ikke godt nok, og UiO, som Norges største universitet, må ta en ledende rolle i å forbedre Norges innovasjonsøkosystem. UiO har ikke bare et lovpålagt ansvar for å utføre forskning, men også for å sikre at forskningsresultater blir utnyttet. Dette ansvaret er ikke tilstrekkelig implementert i dag. Vi vil sørge for et apparat som gjør oss i stand til både å framskaffe disruptiv forskning, men også sørge for at forskningen blir videreutviklet og tatt i bruk. Vi bygger videre på eksisterende initiativer og vil sørge for tilstrekkelig kapasitet og kompetanse på innovasjon, entreprenørskap og finansiering. Fokus vil også være på å sørge for interne rammebetingelser som inviterer til translasjon av forskning, påvirke eksterne forutsetninger der vi kan, samt sikre ̽����ѡ er godt integrert i innovasjonsøkosystemet. Skal vi sikre valorisering av forskningen må vi også gi forskere og studenter riktig vokabular og tankesett, samt gjøre veien enkel å gå.

Tiltak

• Sørge for inklusjon av alle på tvers av kjønn, kulturell mangfold og funksjonsevne.
• Tydeligere inkluderende tiltak for ulike grupper i UiOs arbeid med likestilling, mangfold og inkludering.
• Sørge for et innovasjonsstøtteapparat av teknisk/administrativt ansatte på UiO som kan bistå i utviklingen av umodne ideer, med potensiale for samfunnsnytte.
• Sikre realisering av innovative prosjekter gjennom å knytte deler av næringslivet og det lokale økosystemet, som er opptatt av anvendelse og kommersialisering av forskning, tettere til forskningsmiljøer ved UiO. 
• Jobbe for en ny modell for kommersialisering på UiO som ivaretar oppfinnernes interesser, er transparent og har forutsigbare rammer og avtalevilkår.
• Bygge kompetanse på å omdanne innovative ideer til verdiskapende produkter og løsninger, inkludert programmer som gir studentene innføring i innovasjon og entreprenørskap.
• Utvikle et innovasjonsfinansieringssystem ved UiO ved å tiltrekke eksterne ressurser med økt fokus på støtte til disruptive prosjekter med høy risiko, samt nye, mer resultatorienterte og fleksible måter å tildele midler på.
• Jobber mot å utrede et teknisk institutt modellert etter f.eks. Massachusetts Institute of Technology (MIT).

Formidling og synlighet

I henhold til universitets- og høyskoleloven er et av universiteters og høyskolers formål «å formidle kunnskap om virksomheten og utbre forståelse for prinsippet om akademisk frihet og bruk av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater, både i undervisning av studenter, i egen virksomhet for øvrig og i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv».

Vitenskapelig basert formidling og synlighet på et høyt nivå er av avgjørende betydning for et universitet med ambisjon om å bli blant de 30 beste. Formidling er også en vesentlig oppgave for UiO i en krevende tid med stort behov for forskningsbasert, pålitelig informasjon til offentligheten.

Tiltak

• Maksimere medieformidlingen av vitenskapelig forskning og innovasjon utført ved UiO inkludert gjennom tradisjonelle og sosiale medier og andre innovative plattformer.
• Bidra med vitenskapelig baserte innspill til politiske beslutningstakere. Utnytte mulighetene for forskningsbaserte innspill til dagsaktuelle politiske temaer. Våge å formidle kunnskap som vil kunne være upopulær og kontroversiell.
• Bredere kunst- og kulturformidling, synliggjøre kunstsamlingen og museene ytterligere og i økt grad bruke dem som del av formidling for UiO som helhet.
• Utvikle UiO som et sterkt internasjonalt merke. Gjøre universitetet svært synlig nasjonalt og internasjonalt gjennom innovativ og kreativ PR.

Team

Teamet er, i likhet med programmet, ukonvensjonelt og fokuserer utelukkende på kvalitet, internasjonal eksponering og målrettet arbeid. 

Team Ursin/Krauss er det eneste rektorteamet som inkluderer reell representasjon av teknisk/administrativt ansatte, reell representasjon av studenter og som inkluderer vitenskapelig ansatte både i faste og midlertidige stillinger og på flere trinn av karrierestigen.

Giske Ursin er lege, direktør for Kreftregisteret, divisjonsdirektør i Folkehelseinstituttet og professor II ved Institutt for medisinske basalfag. Hun er internasjonalt anerkjent for sin forskning innen kvinnehelse. Hun har sittet i en rekke nasjonale og internasjonale råd og komiteer, og er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi.

Stefan Krauss er lege, professor og leder for Senter for Fremragende Forskning for biohybridteknologi. Fra hans tid ved universitetet i Oxford har det vitenskapelige tidsskriftet Nature anerkjent et av hans forskningsfunn som en av de 24 viktigste milepælene i utviklingsbiologi.  

Heidi Beate Bentzen er jurist og forsker ved Senter for Medisinsk Etikk ved Det medisinske fakultetet. Hun har også vært forsker ved Det juridiske fakultetet.

Beate Rygg Johnsen er biokjemiker og seksjonssjef ved Veksthuset for verdiskaping. Hun har lang erfaring fra næringslivet. I rektorteamet representerer hun de teknisk-administrativt ansatte. 

Harald Eia er sosiolog og vitenskapsformidler. Han er kjent for sine populærvitenskapelige fremstillinger av komplekse temaer.

Vi er i samtaler med aktuelle kandidater for viserektor for utdanning.

Vi planlegger dessuten å ha med en student som assisterende viserektor for utdanning.