Valgplattform: Sammen for et sterkt, aktivt og synlig UiO

Teamet består av:

Rektorkandidat Hanne Flinstad Harbo (dekan og professor ved Det medisinske fakultet)
Prorektorkandidat for samhandling og kommunikasjon Christine Meklenborg Nilsen (instituttleder og professor ved Det humanistiske fakultet)
Viserektorkandidat for utdanning Bjørn Stensaker (viserektor for utdanning og professor ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet)
Viserektorkandidat for forskning, innovasjon og bærekraft Morten Dæhlen (senterleder og professor ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet)

Team Harbos overordnede mål for arbeidet i perioden er ̽��ѡ skal være førende i kunnskapsutvikling og samhandling for en bærekraftig fremtid for alle. I dette legger vi at vi skal samhandle med våre ansatte, studenter og eksterne aktører for å utvikle og formidle kunnskap og kompetanse. På denne måten vil vi legge til rette for ̽��ѡ bidrar til å skape grunnlaget for en bærekraftig samfunnsutvikling.

Et aktivt og samhandlende rektorat for hele UiO

Høyere utdanning og forskning av høy kvalitet er viktigere enn noen gang. Kunnskapsutvikling – forskning og utdanning i bredden av vitenskapene – er avgjørende for en bærekraftig samfunnsutvikling. Den åpne og uavhengige kunnskapsutviklingen danner grunnlaget for utviklingen av vårt demokratiske samfunn. UiO er i en unik posisjon, både nasjonalt og internasjonalt, for å spille en sentral rolle i de store omstillingene Norge og verden må gjennom i årene som kommer.

Skal vi lykkes i dette arbeidet, må vi ta vare på og videreutvikle UiOs kvaliteter. UiO er et sterkt forskningsintensivt breddeuniversitet. Vi skal ta en ledende rolle i arbeidet med å fremme den frie, uavhengige og grunnleggende forskningen, samtidig som vi sikrer den avgjørende koblingen mellom forskning og høyere utdanning.

Verdenssamfunnet står i store geopolitiske spenninger samtidig som voksende klima- og naturutfordringer må håndteres, både lokalt og globalt. UiO har et særlig viktig samfunnsoppdrag og må bidra aktivt til en bærekraftig samfunnsutvikling samtidig som vi må delta i samfunnsdebatten med kunnskap og kompetanse. Derfor trenger UiO gode rammevilkår. Vi må kontinuerlig utvikle oss og styrke UiOs posisjon som et av Europas ledende, forskningsintensive breddeuniversiteter. Dersom vi skal lykkes i å ta lederrollen i disse viktige utviklingsprosessene, må hele UiO være med. Det ønsker vi å få til ved å være et aktivt lyttende rektorat, som forankrer sitt arbeid gjennom inkluderende og åpne beslutningsprosesser. På den måten kan vi skape samhandling og solidaritet gjennom hele universitetet. Sammen med ansatte og studenter vil vi arbeide med å utvikle UiO som organisasjon i årene som kommer.

Dette rektoratets hovedmål vil være:

Utvikle et samhandlende og bærekraftig UiO
Skape et engasjerende og inkluderende læringsmiljø
Videreutvikle en studieportefølje av høyeste kvalitet.
Arbeide for gode forskningsvilkår for vitenskapelig ansatte
Styrke UiO som et ledende europeisk forskningsintensivt breddeuniversitet

Verdigrunnlag

Vårt arbeid vil basere seg på følgende verdier og grunnsyn:

Samhandling er et hovedprinsipp i måten Team Harbo vil arbeide på. Vi vil videreutvikle og etablere gode strukturer for dialog og samarbeid på tvers av og mellom alle nivåer i vår organisasjon. Dette skal sikre inkludering i åpne beslutningsprosesser og forankring av viktige valg. God samhandling med eksterne partnere, både nasjonalt og internasjonalt, blir også svært viktig.

Universitetet står for kontinuitet og tradisjon, men vi må også fornye oss i takt med kunnskapsutviklingen og endringer i samfunnet. Disse endringene må være ansvarlige og bærekraftige. Arbeidet med disse omstillingene vil vi gjøre i tett dialog med ansatte, studenter og samfunnet rundt oss, både nasjonalt og internasjonalt. Vi skal være relevante, men kvalitet skal være bærende for alt vi gjør.

For å kunne gjennomføre omstillinger er vi avhengige av gode rammebetingelser for den åpne og uavhengige kunnskapsutviklingen i bredden av vitenskapene. Å arbeide for dette vil være en prioritert oppgave for dette rektoratet. Vi vil arbeide for stabil økonomi gjennom godt budsjettarbeid og solid økonomistyring. Vi må ha god dialog med departementene og politikerne, og god kontakt med Norges forskningsråd, det europeiske forskningsrådet og andre eksterne aktører som er sentrale for den grunnleggende, langsiktige kunnskapsutviklingen.

Som universitet har vi et stort ansvar for samfunnsutviklingen gjennom utdanning, forskning, formidling og innovasjon i hele UiOs faglige bredde. Bidrag til den offentlige samtalen er en del av vårt samfunnsoppdrag. Vi har også et betydelig ansvar knyttet til forvaltning av den nasjonale kunnskaps- og kulturarven. Vi vil arbeide for ̽��ѡ har egnede bygg og god infrastruktur for gjennomføring av alle våre kjerneoppgaver.

Som rektorat vil vi ta tydelige standpunkter og delta aktivt i arbeidet for akademiske og demokratiske verdier. Vi vil sette UiO i stand til å møte de teknologiske, økonomiske og geopolitiske utfordringene vi og verden står overfor. Universitetet skal fremme likestilling og mangfold, og mulighetene skal være de samme uansett kjønn, seksualitet, etnisitet og funksjonsevne.

Kunnskap om språk, religion og kulturer er spesielt viktig for å forstå menneske og samfunn. I dag er språk-, religion- og kulturfag i Norge under sterkt press. UiO må utvikle en strategi for disse fagene, og det er naturlig ̽��ѡ tar ledelsen i arbeidet for å sikre nasjonal kompetanse på disse områdene.

Vårt program ivaretar ambisjonene som er nedfelt i den vedtatte UiO strategi 2030.

Våre hovedmål for rektorperioden

1. Utvikle et samhandlende og bærekraftig UiO

Samhandling

Svært mange administrativt og vitenskapelig ansatte ved UiO opplever høyt arbeidspress og utfører krevende oppgaver. Samtidig er det relativt liten kompetanseutveksling på tvers av organisasjonen. Mange internasjonalt ansatte forteller at de opplever det som utfordrende å bli en del av UiO. Dette rektoratet vil legge vekt på å bygge en felles kultur preget av samhandling på tvers av hele universitetet. Et slikt samarbeid vil gjøre oss mer robuste og omstillingsdyktige i årene som kommer, og det vil gi våre ansatte bedre arbeidsstøtte. Som en del av dette arbeidet vil rektoratet utforske mulighetene for å ha delte stillinger internt ved UiO. Dette vil gjøre det lettere å utvikle og forenkle samarbeid innen utdanning og forskning på tvers av organisasjonen.
Vi vil involvere ansatte i gode prosesser for hvordan vi skal utvikle oss som organisasjon i årene som kommer. Vi vil legge til rette for utvikling av et godt arbeidsmiljø ved alle UiOs enheter, og også drive systematisk kompetanseutvikling for alle ansatte og ledere, både i vitenskapelige og i teknisk-administrative stillinger.
Vi vil vektlegge arbeid som sikrer mangfold, balanse, likestilling og inkludering og motvirke diskriminering og rasisme. Universitetet skal speile samfunnet, og mulighetene skal være de samme uansett identitet, kjønn, seksualitet, livssyn, etnisitet eller funksjonsevne. UiO må være kjennetegnet av åpenhet og mangfold, og aktivt gå inn i problemer og utfordringer som kan være krevende for studenter og ansatte. Mangfoldperspektivene må styrkes i rekrutteringen av nye studenter og ansatte.
Vi vil etablere nye arenaer for samhandling med ansatte og studenter og utarbeide en strategi og struktur for bedre samhandling. Dagens dekanmøte vil bli videreført som rektors ledermøte. I tillegg vil vi opprette en ny møteplass mellom rektor og leder av Studentparlamentet, fagforeningenes hovedtillitsvalgte, UiOs hovedverneombud og leder av UiODoc. Dette forumet vil få tittelen rektors dialogmøte. Vi vil dessuten videreutvikle møteplasser for institutt- og enhetsledere på tvers av fakultetene.
UiO har et godt omdømme, men dette omdømmet må røktes og bygges videre på. Vi vil utvikle en helhetlig plan for kommunikasjon med vekt på UiOs viktige rolle i utvikling av kunnskap – forskning og utdanning – i bredden av vitenskapene.
Store deler av UiO arbeider tett med andre sektorer. Spesielt gjelder dette samarbeid med helsesektoren, både universitetssykehusene og andre aktører i helsetjenesten, men også samarbeid med andre sektorer og private aktører. Vi vil videreutvikle dette samarbeidet innen forskning, utdanning og innovasjon, herunder utvikling og drift av felles infrastruktur, der det er naturlig. En særlig oppgave er å utvikle samarbeidet innen ̽��ѡ Science City og de mange samarbeidsflater vi har med ̽��ѡ kommune.

��æ��ڳ�

Grønn omstilling er en viktig del av bærekraftarbeidet, og UiO må bidra med kunnskap og tiltak for å redusere utslipp av klimagasser, tilpasse samfunnet til et varmere og villere klima, bevare og restaurere naturen, reversere miljøforringelse og sikre at fremtidens energi kommer fra fornybare kilder. UiO er og skal være en pådriver for grønn omstilling nasjonalt og internasjonalt. Dette betyr at vi skal arbeide systematisk for ̽��ѡ reduserer sitt klimaavtrykk, blant annet fortsette arbeidet med å utvikle og drifte nye og gamle bygninger på en bærekraftig måte. Vi må også gjennomføre en ansvarlig reisepolitikk.
Ressursforbruket knyttet til kunstig intelligens er stort og voksende. Blant annet forventes en tredobling av energiforbruket de neste 5 årene. Vi skal bruke KI ved UiO, både i forskning og utdanning, men vi må ikke glemme at KI er en klimaversting. Vi må derfor ha en ansvarlig KI-politikk der vi arbeider for utvikling av teknologi som gir mer ressursvennlig bruk av KI-løsninger.
I tett dialog med ansatte, studenter og ledere vil vi stimulere til at alle UiOs fagmiljøer inkluderer bærekraftperspektiv i sitt arbeid. Videre er det viktig at det nyopprettede Senter for Global ��æ��ڳ� får en god utvikling. Satsingen på bærekraft må også ses i sammenheng med viktige satsinger som UiO:Demokrati, UiO:Livsvitenskap og UiO:Energi og miljø. Videreutvikling eller oppretting av nye sentrale satsninger må vurderes i et helhetlig perspektiv.
UiO må ha best mulig rammebetingelser for å løse sitt samfunnsoppdrag. Vi skal tilby utdanning og forskning av høyeste kvalitet samtidig som vi sikrer innovasjon fra bredden av vitenskapene. Derfor må vi arbeide for et sunt økonomisk handlingsrom. Vårt mål er å få en bedret grunnfinansiering av universitetet, men også å hente midler fra andre finansieringskilder som per i dag ikke støtter langsiktig kunnskapsutvikling. Dette krever systematisk og langvarig arbeid mot bevilgende myndigheter og samfunnet utenfor universitetet.
Parallelt med dette vil vi arbeide for å sikre den vitenskapelige bredden, fremme den faglige utviklingen og bevare og utvikle UiOs egenart. Vi vil måtte omstille oss, men det skal gjøres i dialog med fagmiljøene, de ansatte og studentene. Forvaltningen av utdanningsporteføljen vil være en nøkkel både for å redusere kostnadene og for å øke inntektene. Viktige elementer for å få til dette er samarbeid på tvers av fagmiljøer, styrking av samarbeid med nasjonale og utenlandske læresteder, nytenkning rundt etter- og videreutdanning, samt en tydelig satsing på internasjonale studenter. Instituttene kan ikke stå alene i dette omstillingsarbeidet. Vi vil sikre at enhetene får god økonomioppfølging, samtidig som vi gir lederne bedre verktøy og tett oppfølging i deres arbeid.

Infrastruktur for kunnskap

Digitaliseringen av samfunnet fortsetter med full kraft. Både faglig og administrativt må vi ta større eierskap til UiOs digitale fremtid. Sterke ikke-europeiske kommersielle aktører dominerer feltet, noe som kan medføre at vi mister vår autonomi og kontroll. Vi må derfor utvikle strategier for digitalisering som gir oss handlingsrom. Kunstig intelligens (KI) skaper nye utfordringer, men også nye muligheter for våre sterke fagmiljøer. Vi skal ha en konstruktiv tilnærming til bruk av KI og ytterlige digitalisering av vår virksomhet. Vi vil arbeide spesielt med bruk og kontroll av KI i læringsprosesser og KIs utfordringer knyttet til forbruk av ressurser som energi, vann til kjøling av datasentre og høyt forbruk av mineraler som må hentes fra en sårbar natur.
Vi vil forvalte og utvikle UiOs bygg og eiendommer på en fremtidsrettet og bærekraftig måte. Dette arbeidet må gjøres uten at vi går på akkord med vårt samfunnsoppdrag knyttet til undervisning, forskning, formidling og innovasjon. Vi vil arbeide tett med myndighetene og aktuelle private aktører for å sikre finansiering av bygningene våre, samtidig som vi vil ha tett oppfølging med enhetene for å sikre at de har egnede lokaler med bærekraftige løsninger. Vi vil prioritere arbeidet for gode avtaler med sykehusene og andre aktører hvor vi leier lokaler.
Innflyttingen i Livsvitenskapsbygget og utviklingen av Nedre Blindern vil utgjøre et stort arbeid i perioden som kommer. Dette arbeidet vil kreve tett oppfølging. Vi vil arbeide for at Livvitenskapsbygget, Norges hittil største investering i infrastruktur for forskning og utdanning, blir et arnested for høykvalitetsforskning, innovasjon og utdanning med ringvirkninger langt utenfor livsvitenskapene og de fagmiljøene som skal flytte til dette bygget.
Det er nå muligheter for å utvikle Campus Blindern og det tverrfaglige samarbeidet ved UiO på nye måter. Vi ønsker også å stimulere til bygging av flere studentboliger, særlig i vårt nærområde. Våre museer vil kreve tett oppfølging i kommende periode. Vi vil støtte Kulturhistorisk museum i arbeidet med det nye Vikingskipmuseet og arbeide videre med planene om Veksthuset på Naturhistorisk museum. Vi vil også arbeide for å utvikle Campus sentrum, sentrert rundt Tullinløkka.

2. Skape et engasjerende og inkluderende læringsmiljø

Studentene ved UiO skal være sikre på at den utdanning de får er av de fremste man kan få i verden i dag. I årene som kommer, vil konkurransen om studentene bli større, og vi må bli bedre til å synliggjøre kvaliteten på UiOs utdanninger og profilere UiO tydeligere utad. Vårt gode omdømme vil være en viktig konkurransefordel som vi må hegne om og styrke.
Dialog og tilbakemelding er viktige elementer for å stimulere gode læringsprosesser. Samtidig må vi erkjenne at våre undervisere har begrenset kapasitet til å gi tilbakemeldinger til studentene, og det må tenkes nytt om hvordan UiO kan styrke den faglige dialogen for læring. Vi vil arbeide for bedre oppfølging av studentene gjennom oppbygning av ordningen med læringsassistenter, systematisere «hverandre-vurdering» og initiere nyskapende bruk av digitale læringsressurser.
Rekrutteringspotensialet til UiO er stort og kan utnyttes bedre. Ikke minst kan UiO bli bedre til å rekruttere motiverte studenter med en mer mangfoldig bakgrunn. For å oppnå bred rekruttering må vi styrke samarbeidet med grunn- og videregående skole både for å styrke kunnskapen om mulighetene et universitetsstudium gir, og for å bidra til at elever på lavere nivå kan bli bedre forberedt til å studere.
Mange studenter rapporterer om en mer krevende studietid, og at lærings- og studiemiljøet er blitt mer sårbart. Dette rektoratet vil prioritere arbeidet med inkludering og involvering av nye studenter. Vi vil også arbeide systematisk for å utvikle et levende læringsmiljø og attraktive studentarealer på campus. Dette skal gjøres i tett samarbeid med studentene og for studentene.
Et engasjerende læringsmiljø forutsetter at studentene inkluderes i utviklingen. UiO har etablert ulike informasjons- og opplæringstiltak for studentene slik at de kan engasjere seg i eget læringsmiljø som deltakere og tillitsvalgte. Vi mener at dette arbeidet må styrkes. Dette rektoratet vil etablere læringsmiljøutvalg på alle fakulteter for å systematisere dialogen med studentene om deres eget læringsmiljø.
Mange studenter har utfordringer med lese- og skrivevansker, ulike funksjonsnedsettelser eller behov for spesielle tilpasninger for å kunne studere. Arbeidet med universell utforming av digitale plattformer, praktisk tilrettelegging og mer tilgjengelig informasjon om tilbud for studenter med spesielle behov er viktig for å gi alle studenter like muligheter til å lykkes.
UiO er et forskningsintensivt breddeuniversitet som har unike muligheter for å bringe forskning og utdanning sammen på nye måter. Dette rektoratet vil derfor arbeide for å koble våre studenter på alle nivåer tettere til forskningen. Som en viktig del av dette vil vi legge til rette for at studentinvolvering i forskningen kan knyttes tettere til samfunns- og bærekraftutfordringer. Slike koblinger vil gi våre studenter ferdigheter som vil være høyt verdsatt i et stadig mer kunnskapsbasert arbeidsliv.

3. Videreutvikle en studieportefølje av høyeste kvalitet

UiO har mange av landets mest attraktive studietilbud. Utfordringer med frafall og svak studieprogresjon er likevel utfordringer som vi må ta på alvor. Vi vil søke etter tiltak for å skape større engasjement, sikre analytiske ferdigheter og solid arbeidslivsrelevans. Kunnskapsgrunnlaget for dette arbeidet må styrkes slik at vi bedre kan målrette tiltak som har ønsket effekt.
Den faglige bredden ved UiO er en stor styrke som bør utnyttes bedre i utviklingen av studietilbudet. Nye fler- og tverrfaglige studietilbud er de seneste årene blitt godt mottatt av studentene. Vi vil prioritere dette arbeidet i årene som kommer og også gjøre det lettere for studenter å kombinere fag og emner på tvers av UiO.
Skal UiO ivareta og utvikle sin internasjonale profil, må vi sikre at studietilbudet reflekterer dette. Vårt utdanningstilbud på engelsk må utvikles slik at vi kan tiltrekke oss studenter fra ulike deler av verden, også betalende studenter. Vi må arbeide for løsninger som sikrer at økonomi ikke er en hindring for å studere ved UiO. Dette rektoratet vil arbeide for å utvikle en attraktiv og bærekraftig studieportefølje, gjerne i samarbeid med utenlandske universiteter, hvor norske og utenlandske studenter kan møtes i et levende læringsfelleskap.
Universitetet i ̽��ѡ koordinerer Circle U – vår europeiske universitetsallianse bestående av ni forskningsintensive universiteter. Denne alliansen vil spille en sentral rolle i fornyelsen av UiOs studietilbud og bidra til nye utvekslings- og internasjonaliseringsmuligheter for våre studenter. Ikke minst kan Circle U bli viktig i videreutviklingen av digitale utdanningstilbud som vil gi en bærekraftig internasjonal eksponering for mange studenter.
Arbeidslivet som studentene skal bli en viktig del av, er i endring, og våre kandidater forventes å ha ferdigheter som kan bidra inn i denne omstillingen. Våre utdanningstilbud må derfor søke å forene teoretiske og analytiske ferdigheter med arbeidslivserfaring og praksis. En viktig del av dette handler om å utvikle tilbud for studenter som ønsker å styrke egen kompetanse på innovasjon og entreprenørskap.
Kunstig intelligens (KI) utfordrer hvordan vi driver utdanning og hvordan vi mottar, bearbeider og uttrykker kunnskap. Vi vil arbeide for kunnskap og implementering av KI som redskap for studentenes egen kunnskapsutvikling. Samtidig må vi sikre at studentene opplever trygghet og at de kan ta eierskap til bruk av ny teknologi. Ikke minst må det utvikles vurderings- og eksamensformer som motvirker fusk, men som også hjelper studentene til å forstå hvordan de kan bruke KI uten at det kan oppfattes som fusk.
Som institusjon har vi også et ansvar for å gi tilbud innen etter- og videreutdanning (EVU). Mange benytter våre ordinære emner for å styrke egen kompetanse og videreutvikle seg. Men det finnes et stort uutnyttet potensial for EVU ved UiO. Vi vil derfor gjennom å legge til rette for en styrket koordinering av UiOs tilbud sørge for at enhetene får den støtten de trenger for å utvikle og levere gode EVU-tilbud.

4. Arbeide for gode forskningsvilkår for vitenskapelig ansatte

Prinsippet om akademisk frihet er ufravikelig. Vi vil bruke UiOs handlingsrom og understøtte fri, uavhengig kunnskapsutvikling. Som universitet opplever vi økende press fra politikk og samfunn for at forskningen skal ha økt kortsiktig relevans. Dette rektoratet vil arbeide målrettet for å sikre at kvalitet og langsiktig utvikling prioriteres høyere.
UiO gjør det meget godt i konkurransen om de store frie forskningsmidlene, både i Europa og hos Norges Forskningsråd. Vi vil legge til rette for ̽��ѡs forskere skal gjøre det enda bedre i konkurransen om ekstern forskningsfinansiering, samtidig som UiO må ivareta bredden i forskningen.
Vi vil arbeide systematisk for mer midler til den frie uavhengige forskningen, også fra nye kilder. Det er et mål for dette rektoratet å jobbe tett med aktører utenfor akademia for å få etablert private finansieringsordninger slik de har i Sverige og Danmark.
Universitetet i ̽��ѡ er en attraktiv arbeidsplass for forskere fra hele verden, men det er stor konkurranse om de beste kandidatene. Arbeidet med rekruttering og karriereutvikling på UiO må videreutvikles på en fleksibel måte, slik at vi styrker vår posisjon som et attraktivt universitet.
Forskningstiden for vitenskapelig ansatte er presset, tid brukt på administrasjon øker, og mange ansatte opplever å ha lite tid til forskning. Vi vil arbeide for at vitenskapelig ansatte får mer sammenhengende tid til forskning og utvikle ordninger som frigjør tid til forskning uten at dette går på bekostning av undervisning og veiledning. Dette må gjøres i samhandling med hele organisasjonen.
Endrede rammebetingelser og stadig nye nasjonale reguleringer og regler har utfordret og utfordrer fremdeles den vitenskapelige autonomien, både den individuelle akademiske friheten og institusjonens evne til å understøtte fri og uavhengig kunnskapsutvikling. Dette rektoratet ønsker å utnytte vårt handlingsrom bedre og aktivt søke å forenkle og effektivisere administrative rutiner og regler. Nye styringsverktøy og rutiner må være brukerorienterte og effektive, og vi må ha tett dialog med våre ansatte for å finne hensiktsmessige løsninger.
Infrastruktur i form av digitale ressurser, vitenskapelig utstyr og laboratorier er viktig for mange forskere ved universitetet. Vi vil arbeide systematisk for ̽��ѡs forskere og studenter får effektiv og god tilgang til forskningsinfrastruktur av høy kvalitet både lokalt ved UiO, men også nasjonalt og internasjonalt der dette er nødvendig. Dette er viktig av faglige og økonomiske grunner, men også i et bærekraftperspektiv. Vi vil utrede om et utvidet nordisk samarbeid om investeringer i infrastruktur for forskning og høyere utdanning kan gi nye muligheter for våre forskere og studenter.
UiO har bidratt til omfattende innovasjoner, både i Norge og internasjonalt, men vi må stadig videreutvikle samhandlingen med samfunnet rundt oss. Vi vil arbeide for innovasjon, blant annet ved å videreutvikle et effektivt apparat som bistår forskere og studenter ved hele UiO med å utvikle og ta i bruk kunnskap. Den frie uavhengige og ikke minst sterke disiplinære forskningen ved UiO må få rom til å utvikle tverrfaglige prosjekter, både på lokalt, nasjonalt og på internasjonalt nivå. Vi vil arbeide for å videreutvikle støttefunksjoner og insentiver for innovasjon og samhandling med private og offentlige aktører. Veksthuset for verdiskaping vil være et redskap i dette arbeidet.
Det finnes i dag mange kanaler og arenaer for formidling og kommunikasjon av forskning. Universitetsbiblioteket med sine arenaer og funksjoner er særlig viktig for UiO, og vi vil støtte en systematisk videreutvikling av bibliotekets aktiviteter, herunder sikring av verdifullt historisk materiale fra forskning og utdanning.
Mange forskere deltar i nasjonale og internasjonale utredninger, engasjerer seg i utviklingsarbeid og bidrar sterkt med sin kompetanse utenfor forskning og utdanning. Dette er viktig for universitetet, for Norge og verden. Vi støtter og vil legge til rette for slikt arbeid.
Det er foruroligende å høre at forskere kvier seg for å uttale seg i mediene av frykt for å bli utsatt for personangrep og netthets. Som akademikere er det en del av vårt samfunnsoppdrag å bidra inn i den offentlige debatten. Det er svært problematisk når debattklimaet blir så hardt at forskere velger å utøve selvsensur. Dette rektorteamet tar denne situasjonen på alvor og vil systematisere støtten for forskere som opplever netthets og personangrep.

5. Styrke UiO som et ledende europeisk forskningsintensivt breddeuniversitet

UiO har i de siste årene arbeidet systematisk for å styrke båndene til Europa gjennom våre europeiske allianser – Circle U og The Guild. Circle U har fått støtte fra Erasmus+ og er én av flere utdanningsallianser som har fått støtte fra EU de siste fem årene. The Guild, som UiO var med å starte, har vært en viktig kraft for å påvirke forsknings- og innovasjonspolitikken i Europa. Europa er viktig for UiO, men i en tid med store geopolitiske spenninger må UiO også være en global aktør og ta et globalt ansvar. Det betyr ̽��ѡ må engasjere seg for å støtte høyere utdanningsinstitusjoner som er i konfliktområder, samtidig som vi må respondere på globale bærekraftutfordringer. Vi vil ta et tydelig ansvar gjennom å legge til rette for akademisk samarbeid, solidaritet og internasjonalt partnerskap.
UiO har gjennom historien vært en driver for langsiktighet i forsknings- og utdanningspolitikken i Norge og Europa. Det er vi fortsatt, men denne langsiktigheten er under konstant press. Dette rektoratet vil løfte denne diskusjonen systematisk i ulike fora. Målet er å oppnå langsiktighet i forsknings- og utdanningspolitikken, herunder sikre gode rammevilkår for den åpne uavhengige kunnskapsutviklingen.
Vi ser i dag at demokratiske verdier er under press mange steder i verden. Kunnskap om språk, kultur og religion er essensielt i en multikulturell verden som søker fredelige løsninger på konflikter. Mange språk-, kultur- og religionsfag er i dag under press og opplever fallende studenttall. Vi vil jobbe for å støtte de kulturbærende fagene ved universitetet. Dette vil vi gjøre i samarbeid med andre institusjoner, både nasjonalt og internasjonalt.
Vi vil ta initiativ til å starte et nasjonalt nettverk for å sikre små fag som alene ikke har studentgrunnlag nok for å bli opprettholdt. Vi vil bygge nettverk mellom institusjonene og å legge grunnlaget for et forpliktende samarbeid. Vi vil utfordre departementet i disse spørsmålene. Vårt samarbeid i Circle U og andre internasjonale partnerskap vil også kunne ha stor betydning for å ivareta små og utsatte fag.
Som et ledende europeisk forskningsuniversitet er det naturlig at mange medarbeidere fra UiO har en internasjonal bakgrunn. Samtidig vet vi at mange internasjonalt ansatte opplever det krevende å bli en integrert del av UiO, ikke minst på grunn av det nye kravet om språkferdigheter. Vi vil arbeide for bedre tilrettelegging og integrering av internasjonalt ansatte.
En svært høy andel av vår forskning ved UiO er et resultat av tett internasjonalt samarbeid. Samtidig ser vi at verden rundt oss er preget av konflikt, usikkerhet og uro. Akademisk frihet er utsatt for økende press, og akademisk samarbeid er blitt mer krevende. Dette rektoratet vil arbeide for å styrke det europeiske og det globale forsknings- og utdanningssamarbeidet. Vi skal være ansvarlige i håndteringen av sensitive forskningsprosjekter, men vi må samtidig vokte den akademiske friheten og arbeide med andre læresteder for at mest mulig av forskningen er åpen og mulig å dele.

Rektoratteamet

Rektorkandidat Hanne Flinstad Harbo er dekan ved Det medisinske fakultet (2023–). Hun er utdannet lege og er professor II i nevrologi ved UiO. Hun har tidligere vært nestleder ved Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet (2015–2018), avdelingsleder og overlege ved en stor sykehusavdeling på OUS/UiO (nevrologi) (2018–2022), leder av interesseorganisasjonen Hjernerådet (2014–2017) og i ledelsen av store internasjonale forskningsnettverk (2003–). Hun vil vektlegge samarbeid, engasjement, synlighet og gjennomføring i sin ledelse i et teamarbeid med rektoratet, ledere og øvrige ansatte, studenter og eksterne aktører.

Prorektorkandidat for samhandling og kommunikasjon Christine Meklenborg Nilsen er instituttleder ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Det humanistiske fakultet (2021–). Hun er professor i fransk ved UiO og har tidligere vært studentpolitiker og leder for Norsk studentunion (1996–1997). Blant hennes hjertesaker er universitetets rolle som premissleverandør for den offentlige debatten, studie- og arbeidsmiljø, fremmedspråkenes rolle, samarbeid internt i organisasjonen og åpenhet i ledelse.

Viserektorkandidat for utdanning Bjørn Stensaker er viserektor for utdanning i det sittende rektoratet ved UiO (2021–2025). Han er professor i pedagogikk ved det Utdanningsvitenskapelige fakultet. Han er utdannet statsviter ved UiO og har en doktorgrad fra Universitetet i Twente i Nederland om kvalitetsutvikling i høyere utdanning. Han har tidligere hatt ulike lederstillinger ved NIFU og vært leder av LINK – senter for læring og utdanning ved UiO (2017–2021).

Viserektorkandidat for forskning, innovasjon og bærekraft Morten Dæhlen er leder for Senter for data- og beregningsvitenskap (dScience) ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Han er professor i informatikk ved UiO. Han har tidligere vært instituttleder for Institutt for informatikk (2005–2012) og dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet (2013–2020). Han har deltatt i og ledet en rekke offentlige utredninger innen forskning og høyere utdanning.

Sammendrag Team Harbos valgplattform ved rektorvalget 2025

Team Harbo stiller ved rektorvalget ved Universitet i ̽��ѡ (UiO) våren 2025. Teamet består av rektorkandidat Hanne Flinstad Harbo (dekan og professor ved Det medisinske fakultet), prorektorkandidat for samhandling og kommunikasjon Christine Meklenborg Nilsen (instituttleder og professor ved Det humanistiske fakultet), viserektorkandidat for utdanning Bjørn Stensaker (viserektor for utdanning og professor ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet) og viserektorkandidat for forskning, innovasjon og bærekraft Morten Dæhlen (senterleder og professor ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet)

Team Harbo vil balansere kontinuitet og fornyelse basert på omfattende og bred erfaring fra arbeid ved UiO og samarbeid med et bredt spekter av eksterne aktører. Vi vil lede UiO videre i tett samhandling og samarbeid med vitenskapelig og teknisk-administrativt ansatte, våre studenter og ledere på alle nivåer i organisasjonen og utøve et tydelig, inkluderende og transparent lederskap. Team Harbos overordnede mål for arbeidet i perioden vil være ̽��ѡ skal være førende i kunnskapsutvikling og samhandling for en bærekraftig fremtid for alle. I dette legger vi at vi skal samhandle med våre ansatte, studenter og eksterne aktører for å utvikle og formidle kunnskap og kompetanse. På denne måten vil vi legge til rette for ̽��ѡ bidrar til å skape grunnlaget for en bærekraftig samfunnsutvikling.

Samhandling skal være et hovedprinsipp i arbeidet til Team Harbo. Vi vil etablere gode strukturer for dialog og samarbeid på tvers av og mellom alle nivåer i vår organisasjon. Dette skal sikre inkludering og forankring. Rektoratet representerer kontinuitet, men samtidig må vi også fornye oss. God samhandling med eksterne partnere er også viktig. Høy kvalitet skal være et ufravikelig prinsipp i alt vi gjør. Vi vil være kraftfulle i arbeidet med en ansvarlig og bærekraftig omstilling. Verden er i endring, og vi vil arbeide for gode rammebetingelser for høyere utdanning, forskning og innovasjon. Dette vil vi gjøre i bredden av vitenskapene og i samarbeid med samfunnet rundt oss. Kunstig intelligens skaper nye utfordringer og nye muligheter. Vi skal ha en konstruktiv tilnærming til alle spørsmål knyttet til digitalisering, men samtidig ha et blikk for digitaliseringens utfordringer knyttet til grønn omstilling.

Som et ledende europeisk universitet har vi et stort samfunnsansvar. Dette omfatter det å hegne om og forsvare akademisk frihet, adressere store samfunnsutfordringer, forvalte en stor kunnskaps- og kulturarv og utvikle en tidsriktig infrastruktur for forskning og høyere utdanning. Gjennom tydelige standpunkter og aktiv deltagelse i arbeidet for akademiske og demokratiske verdier vil vi sette UiO i stand til å møte de teknologiske, økonomiske og geopolitiske utfordringene vi står overfor i årene som kommer. Kunnskap om språk, religion og kultur er spesielt viktig for å forstå menneske og samfunn. Universitetet skal fremme likestilling og mangfold, og mulighetene skal være de samme uansett identitet, kjønn, seksualitet, etnisitet og funksjonsevne.

Dette rektoratets hovedmål er å:

utvikle et samhandlende og bærekraftig UiO
skape et engasjerende og inkluderende læringsmiljø
videreutvikle en studieportefølje av høyeste kvalitet.
arbeide for gode forskningsvilkår for vitenskapelig ansatte
styrke UiO som et ledende europeisk forskningsintensivt breddeuniversitet

Publisert 13. jan. 2025 13:15 - Sist endret 16. jan. 2025 11:03

̽����ѡ