«Melder» er den som sendte inn en melding om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer. «Innmeldte» er den en slik melding er rettet mot.
Saken tok utgangspunkt i Melders oppfatning om at Innmeldte var aktiv i et trossamfunn. Melder mente Innmeldte burde oppgitt dette som en mulig interessekonflikt før han bidro til et vitenskapelig arbeid som skulle gi råd om blant annet alkoholinntak.
Melder uttrykte også tvil om den forskningsetiske legitimiteten til konklusjonen om at det ikke finnes en trygg nedre grense for alkoholinntak, og mente at konklusjonen verken var tilstrekkelig definert eller forankret i kilder. Melder stilte spørsmål om dette utgjorde et brudd på de etiske kravene til etterprøvbarhet, åpenhet og dokumenterbarhet, og om det innebar en fordreielse og fortielse av relevante kilder.
Melder oversendte disse påstandene for behandling i Forskningsetisk utvalg ved UiO (FEU). Innmeldte hadde en tilknytning til UiO, så saken ble tatt til behandling. Innmeldte uttalte at han var sterkt uenig i Melders påstander og mente at det ikke hadde skjedd noe brudd på forskningsetikken verken før eller under det aktuelle vitenskapelige arbeidet.
FEU delte saken inn i to spørsmål: ett om den påståtte interessekonflikten og mulig inhabilitet, og et annet om den forskningsetiske troverdigheten til konklusjonen om alkoholinntak. Utvalget måtte først vurdere om det hadde skjedd brudd på forskningsetikken i det hele tatt, som er det første vilkåret for vitenskapelig uredelighet.
FEU fant at det ikke var noen etisk forpliktelse til å oppgi en eventuell religiøs tilknytning, til tross for at det vitenskapelige arbeidet handlet om alkoholinntak, og det aktuelle trossamfunnet hadde et markert syn på dette. Det var relevant at det var snakk om en sensitiv personopplysning som har et spesielt rettslig beskyttelsesvern. FEU mente at en mulig etisk åpenhetsplikt om sensitive personopplysninger generelt må balanseres med andre hensyn, der en forskers ønske om å verne om en slik opplysningen burde veie tungt. I tillegg fant de at kravene til systematisk objektivitet og kontroll var godt metodisk ivaretatt i det aktuelle arbeidet.
Videre mente FEU at konklusjonen om alkoholinntak var gjort av et samstemt, bredt og merittert vitenskapelig fellesskap. En kritikk av denne var derfor et faglig, og ikke et forskningsetisk, spørsmål.
Ut fra dette fant FEU ingen brudd på anerkjente forskningsetiske normer, og heller ingen tegn på systemfeil.
FEUs konklusjon i saken var enstemmig.
Henvisninger
Forskningsetikkloven (2017) § 8
- Forskningsetikkforskriften (2018) § 7 siste ledd
- De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK): «Generelle forskningsetiske retningslinjer» (2014) punkt 1, 6 og 8
- Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT): «Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi» (2015) punkt 18
- Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH): Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap og humaniora (2021) punkt 12
Teksten er forbedret ved hjelp av UiO GPT.