̽����ѡ

Forskningsetisk utvalg ved UiO (FEU) bemerker: Den innmeldte forskeren klaget inn saken til Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskningsutvalget – GRU), som konkluderte med at det ikke forelå brudd på forskningsetiske normer. Dermed forelå heller ingen vitenskapelig uredelighet, ikke systemfeil, og ingen vitenskapelige arbeider ble anbefalt rettet eller trukket tilbake. GRU kom med en institusjonell anbefaling om relasjonen mellom HR og forskningsetikk. Deres saksnummer er 2023/105.

FEUs uttalelser er som hovedregel offentlige, og FEU vil derfor likevel redegjøre for sin vurdering i saken:

En tidligere PhD-kandidat ved Det medisinske fakultet meldte inn sin tidligere veileder for mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Den tidligere kandidaten blir heretter omtalt som «Melder», og den tidligere veilederen som «Innmeldte».

FEU vurderte saken grundig og belyste flere sider av forskningsetisk integritet. De mest sentrale retningslinjene omhandlet kollegialitet, respekt, ansvarlighet, god henvisningsskikk, fastsetting av forfatterskap og betydningen av maktubalanse i forskningssamarbeid. FEU uttalte at erfarne forskere skal opptre tillitvekkende i samarbeid med nyrekrutterte forskere, og at ledere av internasjonale forskningssamarbeid har plikt til å utvise en profesjonell høflighet.

Sakens kjerne var et manuskript som var en del av kandidatens PhD-avhandling. Manuskriptet var et resultat av et internasjonalt forskningssamarbeid med flere medforfattere, og Melder stod som førsteforfatter da hun disputerte.

Innmeldte var Melders PhD-veileder, nærmeste administrative leder, leder av forskningsgruppa, prosjektleder, mottaker av prosjektbevillingen og korresponderende forfatter av manuskriptet. Melders engasjement i forskningsgruppa og UiO ble avsluttet etter at hun disputerte, men hun ønsket å fortsette på universitetet i samme gruppe og søkte postdoktor stilling der. Innmeldte hadde myndighet i den aktuelle jobbsøkerprosessen.

Manuskriptet ble refusert av flere vitenskapelige tidsskrifter og det oppstod uklarheter om roller og ansvar under revideringene. Da manuskriptet omsider ble publisert var forfatterekkefølgen endret slik at Melder stod som tredje medforfatter i stedet for førsteforfatter. Melder hadde godkjent endringen på innsendingspunktet.

Kort tid etter publiseringen tok Melder saken til Forskningsetisk utvalg ved UiO (FEU). Melder mente hun var blitt ekskludert fra revideringsarbeidet og hindret tilgang til egne forskningsdata. Derfor fikk hun ikke en reell anledning til å gjøre de nødvendige endringene i manuskriptet og dermed forsvare posisjonen som førsteforfatter. Innmeldtes oppfatning var derimot at Melder ikke hadde gitt reelle bidrag under revideringsarbeidet, at endringen i forfatterrekkefølgen reflekterte bidragene korrekt på publiseringstidspunktet, og at Melder selv hadde godkjent endringen. 

FEUs vurdering tok utgangspunkt i to faktiske spørsmål: om prosessen frem til endringen i forfatterrekkefølgen var gjennomført i tråd med relevante etiske normer og om selve endringen var forskningsetisk forsvarlig. De mest sentrale bevisene i saken var partenes forklaringer til FEU, kopier av korrespondansen mellom dem og medforfatterne og til sammen seks ulike versjoner av manuskriptet.

Det juridiske spørsmålet FEU måtte ta stilling til, var om de mulige bruddene på relevante forskningsetiske normer utgjorde vitenskapelig uredelighet etter forskningsetikkloven § 8, annet ledd. Saken ble vurdert utfra reglene i en rekke forskningsetiske dokumenter som forplikter alle forskere ved UiO. FEU identifiserte flere normbrudd som samlet sett utgjorde vitenskapelig uredelighet i henhold til alternativet «andre alvorlige brudd».

I vurderingen av prosessen frem mot publiseringen la FEU vekt på Innmeldtes manglende respekt for Melder. Dette viste seg gjennom den gradvise ekskluderingen av Melder fra revideringsprosessen, at Innmeldte de facto overtok ledelsen av prosessen og dermed skapte forvirring rundt Melders ansvar og rolle, samt en generelt streng og uvennlig kommunikasjonsstil. I tillegg ble Melders spesifikke spørsmål om å få tilgang til forskningsdata og å oppnå kontakt med medforfatterne stående ubesvarte. FEU mente at Innmeldtes opptreden var uforenelig med de forskningsetiske prinsippene for godt lederskap, og at Innmeldte burde tatt hensyn til sin overordnede rolle og ubalansen i makt, autoritet og akademisk status.

I vurderingen av endringen i forfatterrekkefølgen mente FEU at Melders bidrag til manuskriptet fortsatt var vesentlig i versjonen som ble publisert. Samtidig mente FEU at et forfatterkollektiv står fritt til å bestemme forfatterrekkefølgen, gitt at disse var kollektivt drøftet slik integritetsnormene påpeker at de skal være. Melderen hadde sendt en skriftlig godkjennelse av denne, men hevdet at dette var et ugyldig samtykke fordi det var avgitt under press. FEU fant ikke grunn til å betvile Melders fremstilling av faktum.

Når det gjaldt spørsmålet om subjektiv skyld, mente FEU at Innmeldte hadde opptrådt grovt uaktsomt i sin mangelfulle oppfyllelse av de etiske forpliktelsene. FEU fant det ikke bevist at Innmeldte forsettlig hadde brutt normene, men mente at hennes utføring av arbeid viste utilstrekkelig kunnskap om innholdet i og betydningen av forskningsetiske normer hun er forpliktet av som ansatt ved UiO. Dette må karakteriseres som grovt uaktsomt av en erfaren forsker.

FEU anbefalte at den publiserte artikkelen ble rettet slik at forfatterrekkefølgen ble som den opprinnelige med Melder som førsteforfatter. I tillegg mente FEU at Melder skulle bli kreditert som korresponderende forfatter, og at Innmeldte skulle miste denne krediteringen.

Videre rettet FEU kritikk mot UiO for manglende oppfølging av forskergruppa, som var organisert på tvers av fakulteter. FEU var også kritiske til at samme person hadde fått personalansvar, vært leder av forskningsgruppa og av det eksternt finansierte prosjektet i tillegg til å få rollen som hovedveileder. Dette ga en risiko for dysfunksjonelle avhengighetsforhold og isolasjon av nyrekrutterte forskere.

Innmeldte i denne saken er samme person som den innmeldte i sak 2022/40054.

FEUs konklusjon i saken var enstemmig.

Henvisninger

• Forskningsetikkloven (2017) § § 6 og 8
• Forskningsetikkforskriften (2018) § 7 siste ledd
• Prop.158 L (2015–2016) Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven) s. 33.
• Standard for forskningsintegritet for UiO, spesielt punkt 3.8 
• Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT): «Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi» (2015), spesielt nr. 5
• Singapore Statement on Research Integrity (2010), spesielt innledende avsnitt.
• Montreal Statement on Research Integrity in Cross-Boundary Research Collaborations (2013), spesielt punktene 2, 5, 12, 14 og 18
• ALLEA: European Code of Conduct for Research Integrity (2017), spesielt punkt 1”Respekt” og punktene 2.4, 2.6 og 3.2
• International Committee of Medical Journal Editors. Defining the Role of Authors and Contributors(‘Vancouveranbefalingene’) (2022), punkt 2
• Retningslinjer og ressurser fra ‘Committee on Publication Ethics Guidelines’ (COPE), og fra det aktuelle vitenskapelige tidsskriftet

Flere uttalelser og sammendrag fra Forskningsetisk utvalg