Forskningsetisk utvalg ved UiO (FEU) bemerker: Den innmeldte forskeren klaget inn saken til Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskningsutvalget – GRU), som også konkluderte med at det forelå vitenskapelig uredelighet. GRU kom med en institusjonell anbefaling om relasjonen mellom HR og forskningsetikk. Deres saksnummer er 2023/143.
FEUs uttalelser er som hovedregel offentlige, og FEU vil derfor redegjøre for sin vurdering i saken:
En PhD-kandidat ved Det medisinske fakultet arbeidet med et manuskript planlagt som en sentral del av hans PhD-avhandling. Kandidaten stod opprinnelig oppført som førsteforfatter. Manuskriptet ble forsøkt publisert, og under den påfølgende revideringen endret veilederen forfatterrekkefølgen to ganger. Først ble kandidaten andreforfatter og dernest kun kreditert under «Acknowledgements».
Den siste endringen ble gjort rett før manuskriptet ble sendt til det aktuelle tidsskriftet på nytt. På spørsmål fra redaktøren om kandidaten hadde godkjent å bli fjernet fra forfatterlisten, svarte kandidaten nei. Kandidaten tok kontakt med Vitenskapsombudet ved UiO og meldte deretter saken inn til FEU.
PhD-kandidaten blir heretter omtalt som Melder, og veilederen som Innmeldte. Det aktuelle manuskriptet har en tredje medforfatter som ikke er part i saken, og som heretter blir omtalt som Medforfatter.
Innmeldte var Melders PhD-veileder, nærmeste administrative leder, leder av forskningsgruppa, prosjektleder, mottaker av prosjektbevillingen, og korresponderende forfatter av manuskriptet.
Det var ubestridt at Melder fortjente den opprinnelige krediteringen som førsteforfatter, delvis fordi han hadde gjennomført eksperimentene. Førsteforfatterskap er akademisk meritterende i naturvitenskapelig og medisinsk forskning, og blir ofte brukt om den som har bidratt mest til artikkelen.
FEU delte opp saken i to faktiske spørsmål, ett for hver av Innmeldtes to forfatterendringer.
Det juridiske spørsmålet FEU måtte ta stilling til, var om de mulige bruddene på relevante forskningsetiske normer utgjorde vitenskapelig uredelighet etter forskningsetikkloven § 8, annet ledd. Saken ble vurdert utfra reglene i en rekke forskningsetiske dokumenter som forplikter alle forskere ved UiO. FEU identifiserte flere normbrudd som samlet sett utgjorde vitenskapelig uredelighet i henhold til alternativet «andre alvorlige brudd».
Den første endringen i forfatterrekkefølgen, der Melder ble degradert til andreforfatter, begrunnet Innmeldte med at Melder ikke hadde bidratt tilstrekkelig med revidering av artikkelen.
FEU anerkjente Innmeldtes innsats, men henviste til COPE-retningslinjene som sier det er høy terskel for å endre forfatterrekkefølgen som følge av revideringsbidrag. FEU fant også at Melderen fortsatt bidro vesentlig og aktivt i revideringen, både vitenskapelig og intellektuelt. Dette var på bakgrunn av en konkret vurdering av de to versjonene av manuskriptet, og av e-poster mellom Melder og Medforfatter. Videre mente FEU at Innmeldtes bidrag under revideringen var en naturlig del av veilederoppdraget og av et omfang uegnet til å endre forfatterrekkefølgen. At Innmeldte besluttet endringen på egenhånd, var også brudd på Montrealerklæringen, som sier dette skal skje i fellesskap. Beslutningen om å endre forfatterrekkefølgen første gang var altså i strid med flere forskningsetiske normer.
Den andre endringen i forfatterrekkefølgen var da Innmeldte fjernet Melder helt som forfatter. Innmeldte begrunnet dette med at hun hadde sendt flere henvendelser til Melder om å godkjenne det reviderte manuskriptet, inkludert den første rekkefølgeendringen fra første- til andreforfatter. Da Melder unnlot å svare på dette tolket Innmeldte Vancouveranbefalingene slik at Melder måtte fjernes helt som forfatter, og heller bli anerkjent som en bidragsyter. FEU mente dette var en alvorlig og respektløs feilanvendelse av Vancouveranbefalingenes punkt 2 om fastsettelse av forfatterskap. FEU la også vekt på at Vancouveranbefalingenes kriterier for medforfatterskap ikke har til hensikt å ekskludere bidragsytere som ellers har et legitimt krav på dette.
Innmeldte fremhevet at Melder hadde fått muligheten til å oppfylle Vancouveranbefalingenes kriterium 3, altså å godkjenne den reviderte versjonen med Melder som andreforfatter. Her mente FEU imidlertid at oppfordringen var forbundet med et betydelig bakenforliggende press og manglet en reell invitasjon til å oppnå enighet. Innmeldtes oppfordringer var derfor forskningsetisk uvesentlige. Å bruke punkt 2 nummer 3 for å forbigå en bidragsyter som ellers oppfyller kravene til forfatterskap, var altså klart i strid med Vancouveranbefalingene.
FEU mente relasjonen og maktubalansen mellom partene også hadde betydning. Som hovedveileder var Innmeldte forskingsetisk forpliktet til å ta hensyn til sin overordnede rolle, være klar over at nyrekrutterte forskere kan være tilbakeholdene med å si ifra og tale sin sak og ta ansvar for å skape tillitt i forskningssamarbeidet. Det var et klart brudd på de etiske pliktene som veileder at Innmeldte utelot sin egen PhD-kandidat fra forfatterlisten, spesielt fordi han hadde bidratt vesentlig til manuskriptet hele veien.
FEU mente følgelig at Innmeldte hadde brutt flere anerkjente forskningsetiske normer under arbeidet med å revidere manuskriptet. FEU mente bevisene tydet på Innmeldte trodde hun fulgte Vancouveranbefalingene da hun endret på forfatterekkefølgen, når hun i realiteten anvendte dem til å ekskludere en medforfatter med et legitimt krav. Det var en skjerpende omstendighet at Innmeldte unnlot å revurdere oppfatningen sin da Melder nektet å godta endringene, eller da tidsskriftredaktøren ba om en begrunnelse. Denne manglende forståelsen var grovt uaktsomt av en erfaren forsker.
FEU anbefalte at dekanen ved fakultetet skulle be tidsskriftet om å gjenoppta arbeidet med å publisere manuskriptet, samtidig som forfatterrekkefølgen ble endret tilbake slik at Melder stod som førsteforfatter.
Videre rettet FEU kritikk mot UiO for manglende oppfølging av forskningsgruppa, som var organisert på tvers av fakulteter. FEU var også kritiske til at samme person hadde fått personalansvar, vært leder av forskningsgruppa og av det eksternt finansierte prosjektet i tillegg til å få rollen som hovedveileder. Dette ga en risiko for dysfunksjonelle avhengighetsforhold og isolasjon av nyrekrutterte forskere.
Innmeldte er samme person som den innmeldte i sak 2022/40488.
FEUs konklusjon i saken var enstemmig.
Henvisninger
- Forskningsetikkloven (2017) § § 6 og 8
- Forskningsetikkforskriften (2018) § 7 siste ledd
- Prop.158 L (2015–2016) Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven) s. 33.
- Standard for forskningsintegritet for UiO, spesielt punkt 3.6
- Etiske retningslinjer for veiledningsrelasjoner for UiO
- Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT): «Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi» (2015), spesielt punkt 5
- Singapore Statement on Research Integrity (2010)
- Montreal Statement on Research Integrity in Cross-Boundary Research Collaborations (2013), spesielt punkt 8, 12, 17 og 18
- ALLEA: European Code of Conduct for Research Integrity (2017), spesielt prinsippet om ærlighet og punkt 3.1
- International Committee of Medical Journal Editors. Defining the Role of Authors and Contributors (‘Vancouveranbefalingene’) (2022), spesielt punkt 2
- Retningslinjer og ressurser fra ‘Committee on Publication Ethics Guidelines’ (COPE), og fra det aktuelle vitenskapelige tidsskriftet