Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ (UiO) mottok et anonymt varsel om mulig «selvplagiat», duplisering og fabrikkering i fire vitenskapelige artikler. Disse artiklene hadde en overlappende tematikk og var baserte pÃ¥ spørreundersøkelser blant studenter.
Enkelte av artiklene var utarbeidet mens forskeren var ansatt ved UiO, og andre mens forskeren var i en ny stilling. Det ble dermed besluttet å gjennomføre en felles behandling av saken i samarbeid mellom Forskningsetisk utvalg ved UiO (FEU) og redelighetsutvalget ved forskerens nye institusjon. I tillegg ble det innhentet en sakkyndigvurdering.
Utgangspunktet for vurderingen var at vitenskapelig uredelighet ifølge forskningsetikkloven avhenger av to vilkår: Om det faktisk har skjedd brudd på anerkjente forskningsetiske normer, og om forskeren har opptrådt tilstrekkelig klanderverdig. Det må være en klar sannsynlighetsovervekt for at dette er bevist.
Utvalgene konstaterte at én artikkel inneholdt gjenbruk av tekst fra en annen artikkel uten tilstrekkelige henvisninger. Dette var et brudd på anerkjente forskningsetiske normer, men ble ikke vurdert som så alvorlig at det utgjorde vitenskapelig uredelighet. Ellers var utvalgene av den oppfatning at artiklenes metodiske og teoretiske overlapp var forventet og naturlig.
I tillegg fastslo utvalgene at de fire artiklene var tilstrekkelig selvstendige for å bli publisert hver for seg. Hver artikkel hadde vært igjennom fagfellevurdering og inngikk som deler av et samlet forskningsprosjekt om et overordnet tema. Det var derfor ingen indikasjoner på «salamisering».
Det ble også påstått at flere av de empiriske studiene i artiklene var fabrikkerte. Ved å sammenligne to av artiklene fant utvalgene at de var basert på to forskjellige undersøkelser, selv om noen spørsmål var identiske. Forskeren innrømmet at en feilet kopiering av en tabell fra den første artikkelen førte til dette, og at hun hadde glemt å redigere tabellen før publiseringen av den andre artikkelen. Hun dokumenterte at hun hadde sendt en rettelse til tidsskriftet umiddelbart etter at feilen ble oppdaget. Til tross for denne feilen, som kunne ha vært en fabrikkering på tross av den raske rettelsen, konkluderte utvalgene med at forskeren ikke opptrådte grovt uaktsomt. Derfor var ikke vilkårene for vitenskapelig uredelighet oppfylt.
Når det gjaldt den tredje og fjerde artikkelen, anså utvalget også her at det dreide seg om to forskjellige undersøkelser gjennomført blant studenter fra forskjellige kull ved samme utdanningsprogrammer og universiteter. Likhetene i spørsmålene ble sett på som naturlig, gitt det overordnede temaet for undersøkelsene. Dermed var det ingen grunn til å anse dette som fabrikkering.
Konklusjonen var at ingen vitenskapelig uredelighet ble påvist etter en grundig sakkyndig vurdering, som var avgjørende for utvalgenes konklusjon. Det var ikke behov for ytterligere korreksjoner, og det ble ikke identifisert systemfeil ved institusjonene.
Utvalgenes konklusjon i saken var enstemmig.
Henvisninger
- Forskningsetikkloven (2017) § 8
Teksten er forbedret ved hjelp av UiO GPT.