Forskningsetiske utvalg ved UiO (FEU) mottok et anonymt varsel via Vitenskapsombudet om en forsker ved Det medisinske fakultet. Varselet omhandlet to vitenskapelige publikasjoner som var en del av forskerens doktorgradsarbeid, og påstanden gikk ut på at det forelå to typer plagiat: metodeplagiat og figurplagiat.
FEU sitt utgangpunkt var at vitenskapelig uredelighet ifølge forskningsetikkloven avhenger av to vilkår: Om det faktisk har skjedd plagiat, og om forskeren kan klandres for dette. Ifølge forskningsetikkforskriften må det være en klar sannsynlighetsovervekt for at dette er bevist.
Utvalget undersøkte først det påståtte metodeplagiatet, der forskerens system for evaluering og sammenligning av forskningsresultater skulle være nærmest identisk med en tidligere metode uten tilstrekkelig referanse. Forskeren hevdet at henvisninger var inkludert i artikkelen, at metodene hadde flere forskjeller og at det nye systemet representerte en videreutvikling av den eldre metoden.
Etter grundig vurdering fant FEU at det ikke forelå et metodeplagiat, da den nyutviklede metoden var beskrevet som en videreutvikling av den forrige, og ble brukt på en annen pasientgruppe og med en annen tilnærming til datainnsamling. Like fullt la FEU til at henvisningene som ble gjort, så vidt oppfylte standardene for god henvisningsskikk.
Deretter tok FEU for seg det påståtte figurplagiatet, som involverte to illustrasjoner som hadde en bemerkelsesverdig likhet med to eldre illustrasjoner, fra samme kilde som den omstridte metoden. Forskeren hadde innrømmet at de tidligere illustrasjonene skulle vært referert til, men påpekte samtidig at de nye figurene ikke var direkte fotokopier. FEU vurderte imidlertid plagiat ut fra figurlikheten, uavhengig av reproduksjonsmetoden. Med bakgrunn i den betydelige likheten konkluderte FEU med at det objektivt sett var snakk om plagiat. FEU anså også forskerens unnlatelse av å henvise til originalillustrasjonene som sterkt kritikkverdig, spesielt fordi forskeren tidligere hadde blitt opplært i god henvisningsskikk. Dette ble bedømt som vitenskapelig uredelighet.
FEU vurderte videre at det ikke var snakk om en systemfeil, men mente at forskeren ikke hadde blitt godt nok inkludert i et vitenskapelig fellesskap. Dette kunne forbedret hans vitenskapelige arbeid. FEU anbefalte at artikkelen med den utelatte figurhenvisningen skulle korrigeres.
Medforfatterens rolle ble ikke vurdert av FEU, da vedkommende ikke hadde den nødvendige tilknytningen til UiO, og universitetet hadde derfor ikke hadde myndighet til å vurdere henne etter forskningsetikkloven. Medforfatteren ble imidlertid informert om prosessen i FEU.
FEUs konklusjon i saken var enstemmig.
Henvisninger
- Forskningsetikkloven (2017) §§ 6 og 8
- Forvaltningsloven (1967) § § 2 og 16
- Forskningsetikkforskriften (2018) § 7 siste ledd
- Prop.158 L (2015–2016) Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven) punkt 5.2.2.4
- Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT): «Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi» (2015) nr. 4 og 5
- All European Academies (ALLEA): European Code of Conduct for Research Integrity (2019) punkt 3.1
- Mandat for Forskningsetisk utvalg ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ (UiO)
Teksten er forbedret ved hjelp av UiO GPT.