En postdoktorstipendiat ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet påsto at veilederen hennes hadde plagiert deler av et prosjekt som stipendiaten hadde presentert under ansettelsesprosessen. Det påståtte plagiatet skjedde i veilederens søknad til Det europeiske forskningsrådet. Videre mente postdoktoren at veilederen misbrukte sin posisjon ved å presse til samarbeid og falsk medforfatterskap.
Etter å ha fremsatt saken på fakultetsnivå, etterspurte postdoktoren en ny vurdering av de forskningsetiske dilemmaene, og saken ble oversendt til Forskningsetisk utvalg ved UiO (FEU).
FEU tok utgangspunkt i at vitenskapelig uredelighet ifølge forskningsetikkloven avhenger av to vilkår: Om det faktisk har skjedd brudd på anerkjente forskningsetiske normer, og om veilederen kan klandres for dette. Ifølge forskningsetikkforskriften må det være en klar sannsynlighetsovervekt for at dette er bevist.
Veilederen forklarte til FEU at hensikten var å gi postdoktoren styringen over den omstridte delen av søknaden hvis prosjektet ble realisert, og å etablere et tverrsektorielt samarbeid. Postdoktoren bemerket imidlertid at prosjektet ville vare lenger enn hennes ansettelse ved UiO.
FEU innhentet to eksterne vurderinger fra eksperter i postdoktorens forskningsfelt angående plagiatbeskyldningene. De konkluderte med at søknaden ikke kopierte postdoktorens spesifikke idéer eller metoder, men at det kun var sammenfall i interesser og langsiktige ambisjoner mellom veilederens og postdoktorens forskningsforslag.
I lys av NENT artikkel 4, som beskriver plagiat som å utgi andres forskning eller ideer som sine egne, og med grunnlag i ekspertenes konklusjoner, konkluderte FEU med at det ikke forelå plagiering i veilederens søknad.
I tillegg vurderte FEU om veilederen hadde misbrukt sin posisjon, og fant at veilederen tvert imot hadde fulgt den felles planen for postdoktorprosjektet. Likevel rettet FEU kritikk mot veilederen for ikke å ha tydeliggjort forventningene til postdoktorens karriereutvikling, men dette utgjorde ikke et forskningsetisk regelbrudd.
FEU konkluderte også med at postdoktorens rapportering hovedsakelig ble behandlet i tråd med UiOs interne retningslinjer, og at en innledende feil ikke negativt påvirket noen av partene.
Ingen tegn på vitenskapelig uredelighet eller brudd på forskningsetiske normer ble konstatert, og FEU foreslo derfor ingen tiltak som å korrigere eller trekke tilbake det vitenskapelige arbeidet.
FEUs konklusjon i saken var enstemmig.
Henvisninger
- Forskningsetikkloven (2017) §§ 6 og 8
- Forskningsetikkforskriften (2018) § 7 siste ledd
- Forskrift om ansettelsesvilkår, vit. Stillinger § 1-2
- Prop.158 L (2015–2016) Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven) punkt 5.2.1
- Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT): «Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi» (2015) nr. 4
- Retningslinjer for behandling av enkeltsaker om mulig brudd på anerkjente forskningsetiske normer ved UiO
Teksten er forbedret ved hjelp av UiO GPT.