En midlertidig ansatt forsker ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet var satt til å bidra til et prosjekt gjennom grunnleggende forskning og laboratorieoppgaver. På et møte med instituttet og en tilknyttet forskningsgruppe presenterte forskeren en av sine rapporter. Forskeren erkjente å ha forfalsket forskningsdata da møteforsamlingen reagerte på uvanlige funn i rapporten. Saken ble videre oversendt til Forskningsetisk utvalg ved UiO (FEU) for en vurdering.
To tilknyttede ledere ga muntlige og skriftlige forklaringer til FEU angående saken. De forklarte blant annet at forskeren ikke hadde overholdt retningslinjene for lagring av forskningsdata eller dokumentering av laboratoriearbeid, han kunne ikke fremvise rådata og hadde innrømmet å ha fabrikkert de aktuelle funnene flere ganger. FEU fikk også tilgang til den aktuelle laboratoriejournalen.
Den mistenkte forskeren ble invitert til å gi en muntlig forklaring til FEU, men avslo. Imidlertid forklarte han skriftlig til FEU at forskningsrapporten som ble presentert på møtet var basert på forfalskede data, og begrunnet det med opplevd tidspress og samarbeidsproblemer med sin nærmeste leder.
Utgangpunktet for FEUs vurdering var at vitenskapelig uredelighet ifølge forskningsetikkloven avhenger av to vilkår: Om det faktisk har skjedd brudd på anerkjente forskningsetiske normer, og om forskeren kan klandres for dette. Ifølge forskningsetikkforskriften må det være en klar sannsynlighetsovervekt for at dette er bevist.
Det mulige bruddet gjaldt fabrikkering, definert i forarbeidene til forskningsetikkloven som blant annet "oppkonstruering av data" eller å presentere "oppdiktede resultater i en forskningsrapport". FEU mente at en slik handling hadde funnet sted, og la vekt på forskerens innrømmelse, et referat fra møtet der den omstridte rapporten ble presentert, og på at forskerens laboratoriejournal var mangelfullt ført.
Siden saken gjaldt en upublisert forskningsrapport, påpekte FEU at vitenskapelig uredelighet i form av fabrikkering kan skje på ethvert stadium av forskningen. Dette er i motsetning til uredelighet i form av plagiat, som bare kan bli fastslått når et dokument er ferdigstilt og tilgjengeliggjort for andre, jf. en uttalelse fra GRU (2015).
Videre påpekte FEU at forskeren har innrømt å ha gjort forfalskningene, og la til grunn at en slik handling bærer preg av å være tilsiktet.
FEU konkluderte derfor med at det var klar sannsynlighetsovervekt for at deler av den aktuelle forskningsrapporten var basert på fabrikkerte data, og at forskeren gjorde dette med vilje. Begge vilkårene for vitenskapelig uredelighet var oppfylt.
FEU mente derimot at det ikke forelå systemsvikt, og viste til den ene lederens redegjørelse om at forskeren fikk innføring i de interne retningslinjene og aktuelt utstyr. Den uredelige opptredenen skyldtes heller forskerens motvilje mot å følge rutiner.
Siden resultatene ikke var offentliggjorte, fant FEU det ikke relevant å komme med anbefalinger om retting eller trekking av det vitenskapelige arbeidet.
FEUs konklusjon i saken var enstemmig.
Henvisninger
- Forskningsetikkloven (2017) § § 6 og 8
- Forskningsetikkforskriften (2018) § 7 siste ledd
- Prop.158 L (2015–2016) Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven) punkt 5.2.2.3 og 5.2.2.4.
- Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT): «Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi» (2015) nr. 4
- Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget – GRU): Uttalelse 8. september 2015 i sak om mulig vitenskapelig uredelighet ved NLA Høgskolen AS
Teksten er forbedret ved hjelp av UiO GPT.