En forsker hevdet at hans upubliserte og avviste manuskript var blitt plagiert i en artikkel publisert i et anerkjent vitenskapelig tidsskrift. Forskeren tok kontakt med tidsskriftet og krevde å bli inkludert i forfatterlisten. Tidsskriftets redaktør, som også var korresponderende forfatter på artikkelen, var tilknyttet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO. Saken ble derfor henvist til Forskningsetisk utvalg ved UiO (FEU).
Både manuskriptet og artikkelen handlet om historisk forskning og hadde sammenfallende perioder og områder i forskningsgrunnlagene. Begge var tverrfaglige prosjekter med bidrag fra flere forskere, deriblant noen som deltok i begge prosjektene. FEUs mandat begrenset vurderingen til kun de forskerne som hadde tilknytning til UiO.
Forskeren bak det upubliserte manuskriptet, og to andre forskere tilknyttet det publiserte arbeidet, ga muntlige forklaringer til FEU. I tillegg var det lagt frem skriftlig dokumentasjon.
FEU sitt utgangpunkt var at vitenskapelig uredelighet ifølge forskningsetikkloven avhenger av to vilkår: Om det faktisk har skjedd brudd på forskningsetiske normer, og om en eller flere forskere har opptrådt klanderverdig. Ifølge forskningsetikkforskriften må det være en klar sannsynlighetsovervekt for at dette er bevist.
FEU bestemte seg for å dele saken inn i faser. Først vurderte de plagieringsanklagene i den publiserte artikkelen og hvilke forskere som eventuelt kunne holdes ansvarlige. De vurderte også om det upubliserte manuskriptet var et uoppløselig fellesarbeid. Deretter vurderte FEU kravet fra forskeren bak det upubliserte manuskriptet om å bli anerkjent som medforfatter i det publiserte arbeidet.
Forskeren hevdet at tre vesentlige avsnitt fra manuskriptet var plagiert, noe som hadde gjort en selvstendig publikasjon av manuskriptet meningsløs. Motparten mente at likhetene enten skyldtes bruk av samme offentlig tilgjengelige informasjon, eller at de var skrevet av medforfattere som hadde bidratt på begge prosjektene. En kontroversiell påstand fra disse medforfatterne var at manuskriptet ikke var et fellesarbeid, men heller bestod av selvstendige individuelle bidrag kunne tas videre til andre prosjekt. FEU mente imidlertid at manuskriptet klart fremstod som et fellesarbeid, da en leser ikke kunne identifisere hvilken forsker som hadde skrevet hvilke deler, og manuskriptet var dessuten blitt forsøkt utgitt som en helhet. Dette stemte overens med retningslinjene fra NENT og åndsverkslovens definisjon av «fellesverk».
Samtlige medforfattere av det upubliserte manuskriptet hadde dermed rett til å bli sitert hvis arbeidet ble gjenbrukt, ettersom reglene om god henvisningsskikk også gjelder for upubliserte vitenskapelige arbeider og ved gjenbruk av egne, tidligere arbeider. FEU bemerket at retningslinjene om god henvisningsskikk også gjelder for bruk av allment tilgjengelig informasjon.
FEU vurderte deretter tre omstridte avsnittene og fant at innholdet var svært likt i den publiserte artikkelen som i det upubliserte manuskriptet. De fant heller ingen avtale som tillot at fellesarbeidet ble avsluttet og at individuelle bidrag kunne fristilles. Følgelig konkluderte FEU med at gjengivelsen av de tre avsnittene, og to av illustrasjonene, i den publiserte artikkelen uten korrekte kildehenvisninger utgjorde et betydelig tilfelle av plagiat. Bruken av en tredje illustrasjon ble vurdert å bryte med henvisningsprinsippene, men var ikke alvorlig nok til å klassifiseres som plagiat.
Når det gjaldt spørsmålet om subjektiv skyld, hadde konklusjonene et større spenn. FEU påpekte at erfarne forskere generelt burde være godt kjent med reglene for riktig henvisning, og at de som ledet prosjektet, inkludert den korresponderende forfatteren og medforfattere som var involvert i begge prosjektene, hadde et skjerpet ansvar.
De to forskerne som hadde deltatt i begge prosjekter ble ansett for å ha opptrådt sterkt kritikkverdig ved å utelate henvisninger til det upubliserte manuskriptet. For disse ble det konstatert at vilkårene for vitenskapelig uredelighet var oppfylt.
De øvrige medforfatterne av den publiserte artikkelen, inkludert den korresponderende forfatteren, var sannsynligvis uvitende om det upubliserte manuskriptet, og de kunne derfor ikke holdes personlig ansvarlige for plagiatet.
FEU vurderte deretter om forskeren bak det upubliserte manuskriptet hadde rett til å være medforfatter av den publiserte artikkelen. Forskeren mente hun hadde bidratt i form av ideer, den opprinnelige analysen som identifiserte noe sentralt, og med rekonstruksjonen av den historiske og sosiokulturelle konteksten. Motparten argumenterte med at de hadde anvendt en annen og mer pålitelig analysemetode, og at forskeren ikke hadde levert vesentlige bidrag til hverken forskningsgrunnlaget eller manuskriptet, samt at de to prosjektene hadde betydelig forskjellige perspektiver for forskningen.
FEU konkluderte med at forskeren fra det upubliserte manuskriptet ikke hadde levert vesentlige bidrag til den publiserte artikkelen, gitt artikkelens brede perspektiv og at den ikke rapporterte om hennes data. Forskeren hadde følgelig ikke rett til et individuelt medforfatterskap, men hennes innledende bidrag burde bli anerkjent.
Avsnittene fra det upubliserte manuskriptet skulle like fullt også ha blitt kreditert, og FEU anbefalte at den publiserte artikkelen ble korrigert slik at både henvisningene og bidragsanerkjennelse ble lagt til.
Siden begge de aktuelle prosjektene var tverrfaglige, tok FEU utgangspunkt i prinsippene for plagiat og forfatterskap fra både NENT og NESH, og påpekte at Vancouveranbefalingene var innlemmet i retningslinjene for forfatterskap.
Til slutt fant FEU ingen tegn på at plagiatet skyldtes en systemfeil ettersom den publiserte artikkelen inneholdt en rikelig mengde korrekte kildehenvisninger.
FEUs konklusjon i saken var enstemmig.
Henvisninger
- Forskningsetikkloven (2017) § 6 og 8
- Åndsverksloven (2018) § 8 første ledd
- Forskningsetikkforskriften (2018) § 7 siste ledd
- Prop.158 L (2015–2016) Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven) punkt 5.2.2.4.
- Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT): «Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi» (2015) nr. 4 og 5
- Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH): Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi (2016) nr. 25 og 26
- International Committee of Medical Journal Editors. Defining the Role of Authors and Contributors (‘Vancouveranbefalingene’)
- Mandat for Forskningsetisk utvalg ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ (UiO) punkt 1.1
Teksten er forbedret ved hjelp av UiO GPT