Et langvarig forskningssamarbeid bidro til i en doktoravhandling som ble levert inn i 2019 av en yngre forsker. Avhandlingen inkluderte tre upubliserte manuskripter hvor to seniorforskere hadde vært involvert.
De to seniorforskerne hadde forskjellige oppfatninger knyttet til medforfatterskap. Uenighetene dreide seg om eksklusjon fra forfatterlisten, omfanget og arten av deres faktiske bidrag, samt hvilken plassering på forfatterlisten disse bidragene eventuelt kunne rettferdiggjøre. På innleveringstidspunktet var manuskriptene merket med en notis som sa at forfatterlisten og rekkefølgen fortsatt var uavklart. Konflikten medførte at manuskriptene senere ikke kunne bli publisert.
Forsøk pÃ¥ Ã¥ løse konflikten hadde vært gjennomført ved institusjonene til de to seniorforskerne siden 2018, og hadde tidligere blitt avvist av UiOs to redelighetsutvalg, Felles redelighetsutvalg og Forskningsetisk utvalg. Da de to utvalgene til slutt besluttet Ã¥ behandle saken i fellesskap, la de stor vekt pÃ¥ hensynet til den yngre forskeren som mistet en viktig mulighet for faglig merittering tidlig i karrieren. De to partene i saken, de to seniorforskerne, var ogsÃ¥ ansatt ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ og ved et universitetssykehus.
Utvalgene kunne ikke finne dokumentasjon som støttet seniorforskernes ulike oppfatninger om hverandres bidrag, og i flere tilfeller var det ord mot ord.
Utvalgene mente imidlertid at det forelå en klar etisk plikt til å publisere forskningen. De så også en mulig rettslig forpliktelse til å publisere, i tråd med finansieringsavtalen med Forskningsrådet og sluttmeldingsplikten etter helseforskningsloven. Derfor foreslo utvalgene en forfatterrekkefølge basert på den yngre forskerens forslag, som hadde god oversikt over bidragene og rollene til de involverte. Dette var også i tråd med den forskningsetiske hovedregelen om at forfatterkollektivet selv bestemmer rekkefølgen.
Utvalgene kritiserte at forskningssamarbeidet mellom de to institusjonene aldri ble formalisert gjennom avtaler. Slike avtaler, særlig med tanke på konflikthåndtering, kunne ha løst samarbeidsproblemene tidligere.
Konklusjonen var at de to seniorforskerne ikke hadde opptrådt vitenskapelig uredelig, heller ikke overfor hverandre. Deres handlinger, som hindret den yngre forskeren i å publisere, var imidlertid i strid med forskningsetikken og akademiske idealer.
Selv om utvalgene ikke identifiserte noen systemfeil ved institusjonene, anbefalte de at det burde inngås en avtale for eventuelt videre samarbeid og at Vitenskapsombudet burde bli involvert.
Utvalgene kom til en enstemmig konklusjon i saken.
Henvisninger
- Forskningsetikkloven (2017) §§ 2 og 8
- Helseforskningsloven (2008) § 12
- Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT): «Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi» (2015) punkt 5
- De dagjeldende generelle vilkår for FoU-prosjekter fra Forskningsrådet, punkt 8 om offentliggjøring av prosjektresultater
- International Committee of Medical Journal Editors. Defining the Role of Authors and Contributors (‘Vancouveranbefalingene’) punkt 2
- All European Academies (ALLEA): European Code of Conduct for Research Integrity (2019) punkt 2.6
- The Montreal Statement on Research Integrity in Cross-Boundary Research punkt 18
- The World Medical Association: The Declaration of Helsinki (2013) punkt 36
- Simonsen og Nylenna: «Helseforskningsrett» (2005), side 258
Teksten er forbedret ved hjelp av UiO GPT.