Tilstede fra arbeidsgiversiden: Universitetsdirektør Arne Benjaminsen Personaldirektør Irene Sandlie Torborg Storaas (vara for eiendomsdirektør John Skogen) Dekan Dag Michalsen (Det juridiske fakultet) Dekan Aud V. Tønnessen (Det teologiske fakultet)
Forfall: Eiendomsdirektør John Skogen
SAKSLISTE |
Tilstede fra arbeidstakersiden: Hovedverneombud Hege Lynne Tina Næss (hovedtillitsvalgt Akademikerne) Asle Fredriksen (hovedtillitsvalgt Parat) Natalia Zubillaga (konst. hovedtillitsvalgt NTL) Belinda Eikås Skjøstad (hovedtillitsvalgt Forskerforbundet)
°¿²ú²õ±ð°ù±¹²¹³Ùø°ù±ð°ù: Enhet for HMS og beredskap: Anita Sandberg, Elin Agathe Hult og Frøydis Schulz Enhet for BHT: Bjørnar Vold-Sarnes LMU- og studentrepresentant: Peter Linge Hessen
|
SAK 18/19 |
Referatet (pdf) godkjent. |
ORIENTERINGSSAKER |
|
SAK 19/19 |
Ruspolicy Personaldirektør Irene Sandlie orienterte muntlig og kort om status for arbeidet med utarbeidelse av ny ruspolicy for UiO. Arbeidsgruppa har laget et forslag som skal på høring til dekaner/fakultetsdirektører, og drøftes i IDF, før saken legges fram til endelig behandling i AMU til høsten. Det nye dokumentet vektlegger forebyggende arbeid, og har et bredere perspektiv på avhengighet. |
SAK 20/19
|
Rapport over HMS-avvik HMSB orienterte om avviksmeldinger; positiv trend med økning i antall avvik som meldes, trender i avvikene. Avviksrapportering gir godt grunnlag for videre forbedring. Presentasjon vedlagt. |
VEDTAKSSAKER |
|
SAK 21/19 |
BOTT-statusoppdatering og medvirkning i nasjonale prosjekter Johannes Falk Paulsen fra Lederstøtte presenterte BOTT-samarbeidet. Presentasjon og notat vedlagt. BOTT-samarbeidet har pÃ¥gÃ¥tt siden 90-tallet, med fagsamarbeid (IT, økonomi, HR) og prosjekter. I hovedsak har samarbeidet vært uformelt, men har i noen saker blitt mer formalisert. Det er tre pÃ¥gÃ¥ende prosjekter (Saksbehandling/arkiv, økonomi/lønn og ny løsning for HR-system). Personaldirektør Irene Sandlie presenterte oversikt over medvirkningsprosess. Presentasjon, covernotat og notat vedlagt. Noen bestemmelser kommer fra politiske beslutninger hvor man ikke har rett til drøfting eller medbestemmelse, mens andre kommer fra lokale initiativ. AMU verdsetter at AP jobber med Ã¥ lage en sjekkliste for ²ÔÃ¥°ù verneombud og fagforeninger skal inn i prosjektsammenheng. Ansattrepresentantene formidler mye usikkerhet rundt disse prosessene blant de ansatte, og uklarhet rundt ²ÔÃ¥°ù og hvor beslutningspunktene er. Prosjektene er store og komplekse, og det kan være vanskelig Ã¥ forutsi omfang og konsekvenser ved starten av et prosjekt. God informasjon til enheter og ansatte underveis er viktig for Ã¥ sikre god og riktig medvirkning. Ledelsen ved UiO ønsker Ã¥ invitere hovedtillitsvalgte og lokale hovedverneombud til et seminar for Ã¥ gÃ¥ gjennom systemene og de store anskaffelsene, og diskutere effekter for arbeidsmiljøet. |
Vedtak: Ledelsen ved UiO inviterer hovedtillitsvalgte og lokale hovedverneombud til et seminar om arbeidsmiljørelaterte spørsmål knyttet til BOTT-prosessene. |
|
SAK 22/19 |
°¿±è±è´Úø±ô²µ¾±²Ô²µ LAMU-seminar Underutvalget orienterte om resultater fra risikokartleggingen som ble gjort i grupper under seminaret, og foreslÃ¥r vedtak om anbefaling til LAMUene. Presentasjon vedlagt. AMU støtter at LAMUene pÃ¥ nivÃ¥ 2 oppfordres til Ã¥ diskutere hvordan risikokartlegging best kan gjennomføres ved sine respektive enheter. Studenter/stipendiater vurderes som en utsatt gruppe – viktig at deres perspektiver er ivaretatt i prosessen med risikokartlegging lokalt. Vedtak: AMU oversender resultater fra gruppearbeidet til LAMUene pÃ¥ nivÃ¥ 2, sammen med en presentasjon og mal som kan brukes i arbeidet med risikokartlegging. LAMUene oppfordres til Ã¥ vurdere hvordan risikokartlegging kan gjennomføres, og forebyggende tiltak utarbeides, ved enheten.
|
ORIENTERINGSSAK |
|
SAK 23/19 |
Varslingsrutiner Avdeling for personalstøtte ved Irene Sandlie og Berit Hernes Bakke orienterte kort om arbeidet med Ã¥ justere de varslingsrutinene vi har. De oppleves som gode, men trenger en gjennomgang. Rutinene mÃ¥ bringes mer i trÃ¥d med veiledningen for varslingsprosedyrer i staten. Erfaring fra enkeltsaker ved UiO tas inn i arbeidet. Endringene handler mye om tydeliggjøring av prosessen for Ã¥ gi de berørte partene god og enkel informasjon om stegene i en varslingssak. Vi trenger ogsÃ¥ Ã¥ øke kunnskapen i organisasjonen om hva som er varslingssaker og hva som ikke er det, ²ÔÃ¥°ù varslingsrutinene skal brukes, og ²ÔÃ¥°ù andre mekanismer mÃ¥ vurderes. |
DISKUSJONSSAK |
|
SAK 24/19 |
Faktaundersøkelser og hÃ¥ndtering av varslinger og konfliktsaker ved UiO Diskusjonen om faktaundersøkelser inneholdt bÃ¥de konkrete erfaringer ved UiO, medieoppslag i UH-sektoren, og hÃ¥ndtering av arbeidsmiljøkonflikter i et bredt perspektiv. Faktaundersøkelser settes oftest inn etter en varsling, ²ÔÃ¥°ù konflikten har nÃ¥dd et nivÃ¥ som er vanskelig Ã¥ hÃ¥ndtere. Den formaliseringen som en faktaundersøkelse bringer inn, kan virke skremmende, og eskalerende i seg selv. Metoden som sÃ¥dan anses som god, og ivaretar viktige prinsipper for forsvarlig saksbehandling ihht forvaltningsmessige prinsipper, som kontradiksjon. I noen sammenhenger er bruk av faktaundersøkelser en god og ryddig mÃ¥te Ã¥ fÃ¥ alle opplysninger fram for Ã¥ avgjøre om det foreligger brudd pÃ¥ ´¡°ù²ú±ð¾±»å²õ³¾¾±±ôÂáøloven. Men metoden mÃ¥ omfattes av en god og forsvarlig startprosess (informasjon, framdriftsplan, ivaretakelse av involverte) og en god oppfølging av rapportens konklusjon (informasjon, tiltak, ivaretakelse av de involverte). Problemer som er meldt ved bruk av faktaundersøkelser, handler mye om at metoden brukes som erstatning for god lederhÃ¥ndtering ved konflikter. Mange saker kan løses dersom ledere har kunnskap og mot til Ã¥ ta tak i situasjoner før de eskalerer. Leders involvering og bruk av skjønn er uansett viktig i hÃ¥ndtering av konfliktsaker, ogsÃ¥ der faktaundersøkelser kan være en riktig metode Ã¥ bruke. Noen viktige erfaringer ved bruken av faktaundersøkelser ved UiO er at prosessen ikke alltid gjennomføres pÃ¥ en god mÃ¥te. Noen opplever Ã¥ ikke fÃ¥ svare ut pÃ¥stander, at ikke alle relevante opplysninger hentes inn og at ikke riktige intervjuobjekter tas med. «Dom» i saken oppleves dermed ikke tilstrekkelig balansert. Mangel pÃ¥ kompetanse i gjennomføringen av faktaundersøkelser gir utslag i feil bruk og feil forventninger til prosessen. Uansett hvor godt gjennomført en faktaundersøkelse, er det behov for Ã¥ avklare forventninger til prosessen; tidsplan, rolleavklaring og oppfølging i etterkant. Det er viktig Ã¥ øke kompetanse og bevissthet hos ledere, bÃ¥de rundt bruk av faktaundersøkelser og andre mÃ¥ter Ã¥ hÃ¥ndtere konflikter pÃ¥. BHT er en viktig ressurs i slike saker, og bør brukes aktivt tidlig i konfliktsaker. Det er en utfordring Ã¥ overholde taushetsplikten samtidig som det er et informasjonsbehov ²ÔÃ¥°ù arbeidsmiljøkonflikter preger hverdagen til de ansatte. Dersom leder er helt taus om konflikten og hÃ¥ndteringen som pÃ¥gÃ¥r, kan belastningene pÃ¥ arbeidsmiljøet forsterkes ytterligere. °¿±è±è´Úø±ô²µ¾±²Ô²µ: Diskusjonen reiste mange interessante og viktige problemstillinger. Viktig at vi ikke ser pÃ¥ faktaundersøkelser/faktaundersøkelseslignende metoder som den eneste kuren mot konflikter. Vi mÃ¥ se pÃ¥ god ledelse og støtte til ledere som et viktig verktøy. Ledere mÃ¥ være godt kjent med forventninger som stilles til dem vedrørende personalledelse og hÃ¥ndtering av konflikter. Vi mÃ¥ bruke BHT pÃ¥ riktig nivÃ¥. Vi mÃ¥ finne balansen mellom Ã¥ overholde taushetsplikten og Ã¥ ikke kommunisere i det hele tatt. HÃ¥ndtering av konflikter er lengre prosesser hvor alle parter og arbeidsmiljøet skal ivaretas. UiO-ledelsen kommer tilbake til AMU med forslag som kan bidra til at arbeidsmiljøkonflikter kan hÃ¥ndteres bedre. Flere verktøy, bedre utnyttelse av eksisterende ressurser, samt kompetanseutvikling – er sentralt. |
ORIENTERINGSAKER |
|
SAK 25/19 |
Faste orienteringssaker Aktuelt fra hovedverneombudet Hovedverneombudet anbefaler verneombud som står i en omstillingsprosess å løfte verneombudsmedvirkningen et hakk opp, slik at verneombudet på nivået over involveres. Slik kan lokalt verneombud medvirke i egenskap av ansatt. Lokale hovedverneombud opplever større krysspress – de skal ivareta ansattinteressene i et større arbeidsmiljø enn det de er ansatt i, og ressursbruk utover egen enhet må avklares.
UiO-ansatte fra Unio og LO kan tas ut i streik fra 24. mai. Vi har et godt opplegg for å håndtere streik. Hovedverneombudet informerer om at dersom verneombud tas ut i streik kan vara inntre i rollen.
Oppstart av Livsvitenskapsbygget kan føre til noe støy.
|
SAK 26/19
Referent Frøydis Schulz |
Eventuelt Ingen saker meldt.
|
Referat fra møte i sentralt arbeidsmiljøutvalg - 2/2019
Tid: 20.mai 2019 kl.0900-1200
Sted: Lucy Smiths hus, 10 etg. møterom 3
Publisert 3. juni 2019 18:16
- Sist endret 3. juni 2019 18:16