Det er valg i USA, men i år står også fremtiden til verdens demokratier på spill.
Tore Wig forsker på autoritære regimer og konflikt. I podkasten Universitetsplassen ser han nærmere på hvorfor verden gradvis har begynt å bli mer autoritær, og hvordan velgere og politikere kan straffe autoritære politikere.
Les tekstversjon av podkast-episoden (pdf).
Autoritær bølgetopp
I dag er det omtrent like mange diktaturer som demokratier, men 70 % av verdens befolkning bor i autoritære regimer. Og flere kan det bli. For dersom Trump vinner valget og tar USA i en mer autoritær retning, kan verdens autoritære politikere få drahjelp av verdens mektigste mann.
– Autoritære ledere over hele verden får plutselig en person de kjenner igjen i den amerikanske presidenten, og det blir mer uformell støtte til autoritære bevegelser fra USA.
Autoritære regimer og krig
Ifølge Wig har også noen autoritære regimer en mye høyere tendens til å gå til krig, og bruker Israel som eksempel på denne sammenhengen.
Tidligere i år mistet landet status som liberalt demokrati, blant annet etter et forslag til rettsreform fra statsminister Benjamin Netanyahu. Et forslag mange beskriver som et angrep på demokratiet, og som var årsaken til en ti måneder lang protestbevegelse over hele Israel i 2023.
– Økt konsentrasjon av makt rundt én leder er en ganske farlig utvikling, med tanke på om et land blir mer eller mindre krigersk.
Wig mener Netanyahu er en leder som har forsøkt å trekke landet i en autoritær retning. Han er utsatt for korrupsjonsanklager, og har derfor dårlige utsikter om han mister makten.
– Mange som analyserer Israel og Midtøsten påpeker at en av grunnene til at Netanyahu-regimet fortsetter å krige både i Gaza og i Libanon, og ikke virker å være særlig interessert i våpenhvile eller en mer varig fredsløsning, er fordi Netanyahu personlig har et insentiv til å forbli ved makten. Og det er nøyaktig den typen logikk som kobler autoritære regimer til krig i forskningen.
Velgere som førstelinjeforsvar
Ifølge Wig vinner autokratene frem ved at de står for noe populært, som innvandringsmotstand, i tillegg til en mer autoritær styreform. Velgere og partiene selv har et ansvar for å straffe og filtrere ut autoritære politikere.
– Det viktigste forsvaret mot autoritære krefter er derfor å vekte demokrati tyngre enn noe annet man ellers er opptatt av som velger. Kostnaden ved å gjøre noe autoritært som politiker er ikke stor nok til at vi kan være trygge på at demokratiet vil overleve en autoritær trussel, sier Wig.