Dette samt debattklima, «homoterapi» og retten til et tredje kjønn er noen av temaene som drøftes i en ny podcast fra Universitetsplassen. Med i studio er også jus-professor og ekspert på menneskerettigheter og diskrimineringsrett Vibeke Blaker Strand.
- Selv om vi har kommet et godt stykke på vei med de lovfestede rettighetene så har vi et arbeid igjen med normene i samfunnet, altså forventningene til kjønn og forventningene til seksualitet. Jeg tror at det er de av oss som bryter mest med de normene som opplever mest diskriminering og trakassering og har lavere livskvalitet på grunn av det, forteller Nils-Erik Flatø.
Lav aksept for skeive fortsatt
- Vi vet at vi har medlemmer pÃ¥ bygda som ikke lever Ã¥pent fordi det ikke er sosialt akseptert eller det koster veldig mye. I ̽»¨¾«Ñ¡ og Viken har vi 51 kommuner og flere av dem er bygdekommuner. Medlemmer som lever med en partner velger nÃ¥r og hvor de holder hender og uttrykker kjærlighet for hverandre. SÃ¥ vi vet at dette med sosial aksept er noe vi fortsatt mÃ¥ jobbe med mange steder i Norge for skeive. Og sÃ¥ er det noen grupper som har ekstrautfordringer. For transpersoner nÃ¥ er det for eksempel et veldig opphetet debattklima som er veldig stygt, og som er mistenkeliggjørende og fientliggjørende. Og det er klart at det er vanskelig Ã¥ stÃ¥ i og leve med at det pÃ¥ Twitter deles hatske transfobiske artikler til stadighet.
- Hva tenker du som jus-professor når du hører dette Vibeke Blaker Strand?
- Jeg tror det er veldig viktig at vi konkretiserer og kommer til kjernen av hvor problemene ligger. Jeg er helt enig i at det handler om normer og samfunnets forventninger og hvilket rom det er for å være den man er. Jussen kan ikke i seg selv løse alle disse strukturene, men den kan likevel være en del av løsningen fordi man gjennom reglene også setter fingeren på hvor skoen trykker og hvilke grupper det er som trenger et diskrimineringsvern. Ved å være inkludert der har man også sagt noe veldig viktig og sendt noen signaler om at trakassering på grunn av kjønnsidentitet er forbudt. Ikke bare strafferettslig og gjennom det vi kaller hatytringer, men også i form av trakassering.
Trakassering er forbudt selv om det ikke var ment vondt
- Det er veldig viktig at lovgivningen kommer til anvendelse selv om noen ytrer noe eller kommer med noe trakasserende man ikke har ment at skulle være sånn. Det er ikke et krav om at du skal ha ønsket å diskriminere noen for at det skal være forbudt. Noe kan være bevisst og man ønsker kanskje å ramme noen veldig hardt, men noe er kanskje også ubevisste strukturer som ligger bak og som bidrar til indirekte diskriminering, forteller Strand.
- Vil du da si at diskriminering av skeive i Norge i hovedsak skjer på individuelt eller strukturelt grunnlag?
- Jeg tenker at er begge deler, jeg tror ikke at det er mulig å skille helt det ene fra det andre. Det som skjer for enkeltpersoner henger veldig ofte sammen med strukturene som ligger bak, bevisste eller ubevisste, så jeg vil si at der er det en kombinasjon, men jeg tror egentlig at det strukturelle nivået er der løsningen og veien fremover ligger, for det er der du må få til forandring for at det skal smitte over på enkeltnivå da, tror jeg.
- «Homoterapi» er emosjonell vold
- I et innlegg i Aftenposten 5. mai skrev en ung gutt at homoterapi eller konverteringsterapi, dvs. forsøk på seksuell reorientering av skeive, bør forbys. Hvilke former tar slikt i Norge i dag?
- Det er vel stort sett samtaleterapi, mye bønn men også mye «terapi», det blir jo helt feil å kalle det terapi, men det er jo samtaler om hvor «galt» det er å være skeiv, be til gud om å få slippe å være skeiv, og selvfølgelig da et sterkt press om å slå fra seg identiteten sin, forteller Flatø.
- Du blir utsatt for emosjonell vold dersom du blir utsatt for den typen overgrep. Du blir fordømt, og fordømmelse er emosjonell vold. Det gjør like vondt som å bli utsatt for fysisk vold. Så det er å skade mennesker rett og slett, det å tvinge noen til å gå igjennom en slik behandling. Og det å skade mennesker det er vi vel enige om i jussen, at det skal ikke være lov. Så derfor mener i alle fall jeg at konverteringsterapi bør være forbudt ved lov.
- Strand, er det åpenbart at det bør være et lovforbud mot konverteringsterapi, eller er dette mer komplisert?
- Det med konverteringsterapi er en veldig krevende tematikk juridisk sett. Det er ikke noen tvil om at dette på den ene siden er svært utfordrende for den som blir utsatt for det. Det bygger vel også på en tanke om at dette er en sykdom eller at dette er noe du kan helbredes fra, du kan endres som person gjennom et slags terapiløp. Men jussen oppi det hele og det vi støter på er særlig retten til religionsfrihet på den andre side, og hva religiøse miljøer og trossamfunn skal ha frihet til å gjøre innenfor sine rammer. Så jeg tror at for at dette skal kunne reguleres på en god måte, så bør man nok også der forsøke å skrelle av lagene og konkretisere hva slags type handlinger er det snakk om, og hvor langt man egentlig kan gå i å forby visse aktiviteter.
- Ytterpunktet er vel individuell bønn. Man kan aldri forby hva en person ber om til gud. Det er klart, hvis det skjer i en gruppesammenheng og det har et bestemt formål, men like fullt – bønn er en viktig kjerne i religionsfriheten, og så har man en glideskala. Og akkurat hvor det forbudet kan settes, det må i alle fall tenkes veldig nøye på. Jeg tenker at dette kanskje må knyttes opp mot hvordan dette er organisert og formalisert som et tilbud, forteller Strand.
Hør mer om temaet samt om ønsket om et tredje kjønn i denne podkast-episoden fra Universitetsplassen.