̽»¨¾«Ñ¡

Skolen skal forberede elevene på et arbeidsliv som krever både teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter. Vi vet at timetallet har økt, og mange sier i ulike sammenhenger at skolen har blitt "for teoretisk".

Samtidig viser flere internasjonale undersøkelser at elevene presterer dårlig rent faglig. Læreplanene har heller ikke redefinert hva slags vekt vi skal legge på teoretisk kunnskap, i hvert fall ikke direkte.

Så hva har skjedd? Hva vet vi egentlig om endringer i skolens arbeidsmåter og innhold? Og går det an å ha praktiske tilnærminger også i fag som anses som mer teoritunge?

I det tredje frokostmøtet i serien Skolens tilstand samler vi fire stemmer fra ulike perspektiver som kan belyse dette temaet: en forsker som har sett på endringer i de første skoleårene, en forsker som har sett på skaperverksted i naturfag, en forsker som har undersøkt ulike tilnærminger til norsk- og engelskfaget, og en forsker som har vurdert om innføringen av algoritmisk tenkning og programmering i matematikkfagene endrer denne balansen.

Vi skal også ha en kort panelsamtale, med sentrale stemmer i debatten, inkludert politikere, lærere og elever.

Innledere:

• Ble leken borte - og har skoledagene endret seg for de yngste?  
  Professor fra ̽»¨¾«Ñ¡Met var med pÃ¥ Ã¥ evaluere seksÃ¥rsreformen som nÃ¥ er 20 Ã¥r. Med ulike kvantitative og kvalitative data har forskerne belyst de yngste barnas skolehverdag i et 20-Ã¥rs perspektiv, fra Reform 97 og Læreplanverket for den 10-Ã¥rige grunnskolen (L97) til dagens Læreplanverk for Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Hva slags endringer ser de som kan belyse spørsmÃ¥let om en mer teoretisk skolehverdag? Hva har skjedd med lekens rolle for de minste, og hva tenker de om de nyeste lærerplanene og rommet for lek og praktisk variert undervisning der? 
• Hva vil det si Ã¥ jobbe praktisk i fag som norsk og engelsk?
  Stipendiat legger frem funn fra 18 klasserom på ungdomstrinnet. Forskerne fra har sett systematisk på temaer som livsmestring, utforsking og digital kompetanse etter LK20, noe som gir ny innsikt i hvordan elever blant annet jobber med praktisk tilnærming til litteratur og diskuterer utfordrende situasjoner i fag som norsk og engelsk.
• Hvordan kan vi undervise praktisk i naturfag?
  Hva er forskjellen pÃ¥ tradisjonell naturfagundervisning og skaperverksted? I  har forskere undersøkt 20 klasserom og sammenlignet skaperverksted med mer "vanlig" undervisning av realfagene. Stipendiat  legger fram funn om hvordan praktisk undervisning kan bidra til Ã¥ øke elevers engasjement og læring.
• Hvor praktisk er algoritmisk tenkning og programmering?
  ¹óø°ù²õ³Ù±ð²¹³¾²¹²Ô³Ü±ð²Ô²õ¾±²õ deler helt nye funn om algoritmisk tenkning og programmering fra s nye rapport. Han baserer seg pÃ¥ undervisningen i 29 klasserom pÃ¥ ungdomstrinnet og Vg1, og viser med eksempler hvordan algoritmisk tenkning og programmering kan gjøre matematikken praktisk – og til tider ganske upraktisk.

Panelsamtale ved:

• Sunniva HolmÃ¥s Eidsvoll (SV)
  Leder for kultur og utdanningsvalget i ̽»¨¾«Ñ¡ bystyre
• Kari-Anne Jønnes (H)
  Medlem i Utdannings- og forskningskomiteen
• Ingeborg Øvern
  Lektor i norsk og historie ved Hartvig Nissens skole
• Madelen Kloster
  Leder av Elevorganisasjonen

Frokostseminaret ledes av og , ledere for – Studies of Instruction across Subjects and Competences ved UiO. SISCO samler noen av landets beste klasseromsforskere. Vi forsker på ulike skolefag og temaer, men har til felles at vi alle er opptatt av undervisning.

Dørene åpner kl 08.00.

Delta

Arrangementet er gratis og åpent for alle. Meld deg på via lenken under.

Velkommen!

Tilrettelegging ved besøk

Hvis du trenger heis eller annen form for tilrettelegging når du besøker oss, ring dette nummeret: 90 13 17 55.