Frode Rise om «Dugnad for redusert klimagassavtrykk»

2019-10-08T10:35:56+02:00

Er det mulig med enkle lokale tiltak som eiendomsavdelingen kan iverksette? Oppsamling av løv med river i stedet for med bensindrevene luftblåsere? Måke snø manuelt med skuffer i stedet for med traktorer som idag?

Eevi Elisabeth Beck om «Dugnad for redusert klimagassavtrykk»

2019-10-07T16:22:07+02:00

Flyreisereduksjon: Takk for invitasjonen til å bidra og modellering av at det er mulig å fly mindre. Dette er viktig og riktig. Tallene i UiOs klimaregnskap for 2018 (sluppet i våres), viser at flyreiser står for over halvparten av UiOs samlede transportutslipp, dvs ca 20% av UiOs samlede klimagassutslipp. Å gjøre noe effektivt her ikke bare gir mening, det haster. Selv sluttet jeg å fly i våres (2019), inspirert av skolestreikene. Tenkte først "ett år", men jeg har all grunn til å fortsette. Med dette som utgangspunkt, her er et lite sette med innspill for å eksemplifisere hva som skal til.

Jeg har opplevd to hovedutfordringer: 1) praktiske, 2) holdninger (egen og andres).

1) Rent praktisk har jeg trengt: a) Kunnskap om reising, b) et større reisebudsjett og c) mer tid. Hvor kan slikt komme fra? a) Har hittil reist steder jeg hadde opparbeidet meg reisekunnskap til privat, men UiO trenger (som nevnt av Stølen) et reisebyrå som er drivende dyktige på tog, buss, båt, og overnatting underveis. b) UiO kan opprette et felles miljøreisestipend, et lavterksel (rent administartivt) tilskudd til merutgifter ved reise langs landjorda og på vannet, inkludert nøktern overnatting underveis. c) Hvor mye tid man har handler om holdninger. (Se nedenfor, men et eksempel med en gang: Legger du et møte i ett land 1-2 dager etter et møte i et annet land, får du trolig ikke tid til å reise med tog.) Å få endring i det praktiske og få ut den informasjonen, krever koordinering, oppbygging av rutiner osv. Slikt har vi dyktige administrativt ansatte til -- sett dem i gang.

2) Holdninger: For å gjennomføre (1) har jeg bygd på en styrke som kommer fra utenfor UiO. Det største problemet ved å gjøre dette er det som har vært fravær av kultur for å reise langsommere og kortere. Det arbeidet er møysommelig og krever stor innsats over lengre tid i alle lag av universitetet, og kanskje særlig blant de vitenskapelig ansatte. Insentiver vil hjelpe (gulerot og pisk); her trengs kreativitet. Det vi *ikke* trenger er en ledelse som på noen måte åpner for lettvinte løsninger (Sagt rett ut: kvotehandelspørsmålet bør legges død med en gang -- har man forstått at problemet er globalt, hjelper det ikke å åpne lommeboka). Stole på ansatte? Ja, stole på at de ansatte *som opplever at våre valg får konkrete konsekvenser* (f.eks. gjennom halvårlige flyutslippsregnskaper, fordelt på passelig lavt detaljnivå) kommer til å endre våre vaner. UiO har heldigvis allerede engasjerte vit.ansatte som har begynt å få erfaring med å ikke fly, og sikkert tekn.administrative også (selv om de trolig ikke utgjør et like stort problem som oss vit.ans). Vi er foreløpig et mindretall, men vi er klare -- sett oss i gang!

Så først og fremst: Mange av oss er svært klare til å ta klimaansvar -- vi trenger konkrete mål, vi trenger tilbakemeldinger på hvordan det går, og vi trenger tydelig ledelse. Vi trenger et apparat som støtter opp under og dytter på. Nå.

Vennlig hilsen Eevi Beck, Professor, Inst for pedagogikk

Kommentarer på Dugnad for redusert klimagassavtrykk

Frode Rise om «Dugnad for redusert klimagassavtrykk»

Eevi Elisabeth Beck om «Dugnad for redusert klimagassavtrykk»