På Universitetsstyrets møte den 14. mai 2024 ble det gjort vedtak om hva UiO kan bidra med til gjenoppbygging av forsknings- og utdanningssektoren i de palestinske områdene når forholdene etter hvert tillater det.
– UiO skal bidra aktivt til å få den palestinske forsknings- og utdanningssektoren på beina igjen når tiden kommer for det, og vi skal jobbe der vi kan for å hjelpe palestinske forskere og studenter rammet av krigen her og nå. I dette ligger at vi også skal ivareta ansatte og studenter ved UiO som er berørt av det som skjer, sier rektor Svein Stølen.
Gitt den nåværende situasjonen på Gazastripen, har UiO lagt opp tiltakene sine på kort og lang sikt.
Kortsiktig perspektiv
UiO har tatt imot tre palestinske forskere gjennom Scholars at Risk-ordningen og én via en egen støtteordning som er opprettet for ukrainske og palestinske forskere. En av dem har ankommet allerede, de to neste kommer om kort tid, mens den fjerde fortsatt er i Gaza.
– Vi har også formelt støttet et representantforslag som ber regjeringen innføre midlertidige ordninger slik at palestinere med tilknytning til Norge raskt får innvilget innreisetillatelse og får assistanse fra norske myndigheter til å komme til Norge, sier Stølen.
UiO vil nominere kandidater fra Gazastripen til Students at Risk-ordningen for høsten 2024, og vil foreslå at Utenriksdepartementet setter opp ekstrastipender til denne ordningen for de palestinske områdene, slik det tidligere ble gjort for Russland og Belarus.
Eksisterende tiltak
UiO jobber opp mot Norad for at NORHED-prosjekter i de palestinske områdene ikke legges på is, holder kontakten med partnere på Gazastripen og forsøker å la aktiviteter gå som normalt på Vestbredden.
– I tillegg til Scholars at Risk og den egne UiO-støtteordningen for palestinske og ukrainske forskere, har vi også på plass generelle tilbud til flyktninger som har funnet veien til Norge. Deriblant korte studieprogram på engelsk, engelskspråklige masterprogrammer og ulike norskkurs, forklarer Stølen.
UiO tilbyr også praksisplasser ved UiO gjennom det kommunale introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger. Målet med dette er at deltakerne skal få språktrening og kjennskap til norsk arbeidsliv.
Langsiktig perspektiv
Om man som ekstern part skal bidra til gjenoppbyggingen av et samfunn etter krig og konflikt, bør dette skje i samarbeid med lokale krefter som definerer behov, slik at tiltakene innrettes målrettet deretter.
– En slik «bottom-up»-tilnærming kan, i samarbeid med andre aktører, bidra til økt lokal kapasitetsbygging. Det er svært viktig, sier Stølen.
UiO har hatt et mangeårig samarbeid med forsknings- og utdanningsinstitusjoner i de palestinske områdene, spesielt Birzeit University. Birzeit og andre universiteter på Vestbredden jobber nå med tiltak for å støtte akademia på Gazastripen i gjenoppbygging av sektoren.
– UiO vil ta kontakt med Birzeit University for å få mer informasjon om hva de planlegger og hvordan vi eventuelt kan bidra. Mulige tiltak er opprettelse av digitale emner, digital infrastruktur, utveksling, forskningsopphold, faglig samarbeid innen forskning og undervisning, erfaringsutveksling med mer, forklarer Stølen.
UiO jobber også med å få i gang et initiativ ved navn Global University College, som er ment å være en global dugnad for flyktninger og internt fordrevne slik at de kan ta høyere utdanning der de oppholder seg.
– Tanken er at universiteter i inn- og utland skal bidra med komponenter som til sammen kan utgjøre ulike undervisningstilbud. Dette kan på sikt gjøre en stor forskjell for akademiske miljøer i de palestinske områdene, sier Stølen.