Hvert år deler UiO ut Bærekraftprisen til de tre beste masteroppgavene knyttet til bærekraft. Årets vinnere har skrevet oppgaver som viser en stor bredde. De tre har skrevet om energiutbygging og arealpress i samiske reindriftdistrikter, en global avtale for å håndtere plastforsøpling og isbresmelting på Svalbard.
Energiutbygging og grønn kolonialisme
Tina Andersen Vågenes har skrevet oppgaven “Green development or green colonialism: Experiences of the 420 Skaidi-Hammerfest power line in Sámi herding areas in Riehpovuotna”.
Oppgaven hennes bruker den nylig vedtatte kraftlinjen mellom Skaidi og Hammerfest i Finnmark som case.
– Kraftlinjen skal elektrifisere gasskraftanlegget på Melkøya, og er interessant for å undersøke energiutbygging og arealpress i samiske beiteområder. I dette området er det to reinbeitedistrikter som er i sterkt arealpress fra flere hold. Både fra kraftlinjen og gruvedriften som er planlagt, et ammoniakkanlegg og mindre utbygginger, sier Vågenes
– I oppgaven har jeg sett på motsetningen mellom det storsamfunnet ser på som grønn utvikling for det felles beste, og det som omfattes som grønn kolonialisme – altså en fortsettelse av koloniale tap av landområder. Det er et begrep som har dukket mye opp de siste årene i samisk kontekst, hvor store arealinngrep i det grønne skiftets navn settes i gang uten samtykke fra samiske rettighetsinnhavere. Begrepet brukes også i flere urfolksområder i verden.
Vågenes ble nominert til prisen for arbeidet hun har gjort med å skape forståelse for konsekvensene av grønn omstilling på reindriftsområder og for å vise betydningen av at grønn omstilling og rettferdig omstilling går hånd i hånd.
– Det var veldig stort å få beskjeden. Det var stas å være nominert, og veldig fint å få anerkjennelse av at dette også er en del av bærekraftdiskusjonen. Jeg håper flere ser at minoritetsstemmene er viktige i diskusjoner om bærekraftig omstillingen.
– Samiske rettigheter i det grønne skiftet er noe jeg absolutt vil jobbe videre med på en eller annen måte.
Rettslig veiledning for en ny plastavtale
Annija Punkas oppgave heter “Towards an Effective Global Plastics Treaty – A Legal Analysis of Treaty Design Elements to Promote Participation and Effectiveness”.
Hun har skrevet om den nye globale avtalen for plasthåndtering som fremforhandles av FN medlemslandene, og hva som skal til for at slike globale avtaler kan fungere effektivt og få med flest mulig land.
– Jeg understreker blant annet viktigheten av gode finansielle verktøy, samt elementer som sørger for at avtalen klarer å følge med utviklingen i forskning og teknologi. I motsetning til klimagasser spiller det en stor rolle hvor plastavfallets opphav er, da det vil påvirke både selve forurensingslandet, og naboene. Lokale og regionale hensyn er veldig viktig å ha med, så jeg foreslår å lage «regionale klubber» i regi av den globale avtalen.
I nominasjonen av Punkas oppgave pekes det på hvor aktuelt temaet er, og hvordan oppgaven gir ny innsikt i statens rettslige muligheter når plastavtalen skal reforhandles.
– Det var veldig hyggelig å være nominert, og enda hyggeligere å vinne. Det er en ære å bli anerkjent for det arbeidet man har gjort. Oppgaven kan potensielt nå ut til enda flere personer og aktører som har med plastavtalen å gjøre.
Videre har Punka først og fremst planer om å jobbe med bærekraft i en mer forretningsmessig kontekst. Samtidig vil hun holde øynene åpne for muligheten til å være mer direkte involvert i plastforhandlingene.
– Jeg følger forhandlingene av plastavtalen veldig tett. Så håper jeg å få bidra på en eller annen måte videre. Dette er noe jeg virkelig brenner for.
Isbresmelting på Svalbard
Satu Innanens oppgave har tittelen “Changes in firn properties and meltwater retention on Austfonna ice cap, Svalbard, based on observations and model simulations”. Hun har skrevet om isbreen Austfonna på Svalbard.
– Et varmere klima fører til økende smelting av isbreer og global havnivåstigning. På toppen av isbreer kan smeltevann lagres i komprimert snø som kalles firn, den kan fungere som en buffer mot smeltningen ved at den lagrer smeltevann i frossen eller flytende form. Selv om smeltevann fryser i for tykke lag, kan det redusere buffereffekten og akselerere massetap, forteller Innanen.
Hun tilbragte to uker på feltarbeid på Svalbard for å samle inn data i samarbeid med Norsk Polarinstitutt. Innanen ble nominert for hennes originale og innovative oppgave, og for hennes selvstendighet og engasjement i forskningsarbeidet.
– Det er en stor ære å motta Bærekraftprisen for masteroppgaven min. Jeg er glad for ̽ѡ anerkjenner viktigheten av å studere isbreer i Arktis, som varmes opp i et alarmerende tempo. Det å forstå prosessene som kontrollerer reduksjonen av massen til isbreer er avgjørende for å kunne anslå fremtidig havnivåstigning. Jeg vil gjerne takke veilederne mine.
Nå jobber Innanen med å gjøre masteroppgaven om til en publikasjon.
– I fremtiden har jeg lyst til å fortsette å studere isbreer og jeg håper at vitenskapelige resultater kan gjøres om til handling for å drive bærekraftige omstillinger.
Vinnerne mottar prisen på Universitetet i ̽ѡ sin årsfest, 1. september i Aulaen.