Russlands invasjon av Ukraina, energikrisen i Europa, utenlandskabler og strømpriser har satt tonen i mye av strømdebatten de siste årene. Likevel er det viktig å huske at strøm har en sentral rolle i det grønne skiftet, sier Tor Håkon Jackson Inderberg, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt og arbeidspakkeleder i .
- Den store bakgrunnen her er jo egentlig klimaomstillinga og at vi er nødt til å redusere klimagassutslipp i Norge som i andre land. Et av de viktigste tiltakene i Norge er elektrifisering. Og det betyr kort sagt at vi må erstatte den fossile energibruken vi har med å bruke strøm.
- Det gjelder industri, det gjelder husholdninger, det gjelder transport og alle områdene i samfunnet vårt som bruker fossil energi, forklarer han.
Trenger kunnskap om de sosiale effektene
Når energiomstillingen diskuteres, snakker vi gjerne om tekniske eller økonomiske løsninger - og langsiktige planer som antas å bare kunne rulles ut. Forskningen i går imidlertid ut på noe som ofte blir glemt, nemlig de sosiale effektene.
- En rettferdig omstilling er at man tar hensyn til hvem og hva og hvordan, forklarer Tanja Winther, professor ved Senter for utvikling og miljø og leder for FME Include.
Senteret foretar systematiske gjennomgang av hvordan omstilling slår ulikt ut for ulike grupper, noe som skal gi et bedre beslutningsgrunnlag for politikk, reguleringer og utforming av løsninger.
- Det er viktig å se på om det er en rettferdig endring, i den forstand at de menneskene som trenger det, blir hensyntatt, og særlig om man tar hensyn til urettmessige og utilbørlige negative konsekvenser for enkelte grupper, supplerer Tor Håkon Jackson Inderberg.
- En rettferdig omstilling er at man tar hensyn til hvem og hva og hvordan.
Uteglemte perspektiver i energiomstillingen
Men hva er det vi ikke snakker om mens vi er opptatt av å snakke om teknologier, reguleringer og de langsiktige planene? Kjønnsforskjeller og også energifattigdom løftes som viktige og underkjente mulige barrierer for rettferdig omstilling – også i Norge.
- Vi må huske på at energi er et nødvendighetsgode. Så når vi har markedsutsatt dette, så faller denne gruppen litt mellom flere stoler, forklarer Tor Håkon Jackson Inderberg om energifattige.
- Det har ganske stor påvirkning. Dette er en usynlig gruppe vi ikke har snakket om i Norge. Jeg tror det er viktig å få oppmerksomhet på disse, så de kan få hjelp. For alle trenger energi.
Forskerne er tydelige på at dette grunnleggende handler om livskvaliteten til en utsatt gruppe. Men det handler også om noe større, nemlig å sikre deltakelse i energiomstillingen.
For at strømbrukerne skal kunne støtte opp om klimaomstillingen er det avgjørende å kjenne til ulike gruppers forutsetninger for å delta og forholdene som påvirker deres hverdag.
- Mange blir rett og slett fortvila
Det gjelder også den økende kompleksiteten den enkelt forbruker møter i strømmarkedet – og hvem som klarer å henge med i svingene.
- Gjør det enkelt, sier Tanja Winther om de nye nettariffene, og advarer mot en overoptimistisk tro på at automatisering og smartstyring vil kunne håndtere husholdningenes respons på prissignalene.
- Det er studier som viser at det gjerne er de spesielt teknisk interesserte som installerer sånne systemer. De er ofte menn, og selv de som har dem installert i huset bruker dem ikke nødvendigvis. Det kreves at husholdningene gjør et arbeid i dagliglivet for å tilpasse seg. Man kan ikke bare overlate det til teknologien.
Hun fremhever heller energieffektivisering, der felleskapet kan spille en viktig rolle. Kommuner innfører for eksempel nye støtteordninger og tilbyr - som ̽»¨¾«Ñ¡ kommune - gratis energirÃ¥dgivning.
- Så vi tror veldig på det med at kommuner og det lokale nivået er de som kjenner befolkningen sin best, og som har kortest vei til dem også fysisk.
Dekker ikke våre behov for grønn kraft
Til tross for en økende interesse for ENØK-tiltak og forbrukere som er stadig mer opptatt av strømsparing har Norge et stort behov for å øke sin grønne kraftproduksjon.
- Ja, vi gjør jo det, vi trenger ganske mye mer strøm, svarer Tor Håkon Jackson Inderberg og nyanserer:
- Men det betyr ikke nødvendigvis at vi skal trenge mer energi, fordi elektrisitet er en mer effektiv energibærer enn mye annet - som fossil energi for eksempel. Og da sparer vi faktisk ganske mye energi når vi erstatter den fossile energibruken med elektrisitet.
Han er imidlertid tydelig på at Norge ligger langt unna å dekke sitt økende strømbehov - og det er betydelig usikkerhet om vi klarer å lukke gapet.
- Det føles veldig brutalt, og det er det jo også! Vi vet jo ikke helt akkurat hvor strømmen skal komme fra. Vindkraft er kontroversielt, solkraft ser mange på som en mulighet, men det er vanskelig å skalere opp så fort som vi har behov for.
Forbruksreduksjon er elefanten i rommet
Er sparing og effektivisering på brukersiden likevel en del av løsningen også i det store bildet? Tanja Winther er klar på at forbruksreduksjon har en viktig rolle å spille fremover, forutsatt at politikerne tar debatten.
- Jeg tror det første man må bare tørre å si er at vi må redusere. Vi hører veldig få politikere snakke om det, det er litt sånn elefanten i rommet. Men da er det også veldig viktig å ha kunnskap om hvordan ting slår ut på forhånd, at man vet hvordan dette påvirker geografiske områder eller grupper.
Hun presiserer at et slikt kunnskapsgrunnlag vil gi politikerne en større trygghet når de skal prioritere. Samtidig vil godt utredete reduksjonstiltak bidra til å sikre en fortsatt bred støtte for energi- og klimaomstillingen i befolkningen.
Senterets mål er å produsere kritisk kunnskap om hvordan vi kan oppnå inkluderende og rettferdig energi-, klima- og miljøomstilling gjennom samarbeid mellom forskere og praktikere.
Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ er vertsinstitusjon for Include. Senteret har seks forskningspartnere – fem i Norge og Durham University i Storbritannia – og 24 brukerpartnere, alle i Norge.
Include finansieres av Norges forskningsråd gjennom programmet Forskningssentre for Miljøvennlig Energi (FME Samfunn), og også av partnere i Include og av UiO:Energi og miljø.
Mer enn teknologi: Savner politiske prioriteringer
Til slutt kommer senterlederen tilbake til spørsmålet om et mer bærekraftig forbruk. Hva er egentlig nok?
- Vi ser et klima i den politiske debatten der mange føler at «utfordringene er så prekære, vi må gjøre endringene raskt». Og da er det lett å peke på teknologiske løsninger langt frem i tid. Mer produksjon, mer nett. Det er viktig, men vi må også kunne stille spørsmålet «Hva er nok?» Vi må kunne se forbruk, nytt forbruk og nettilgang i sammenheng med hva slags type forbruk Norge vil prioritere.
Hun savner en sterkere vilje til å ta politiske valg som fremmer et mer bærekraftig forbruk og trekker frem energikommisjonens rapport «»:
- Vi ga jo to høringssvar til kommisjonen i fjor, ett på og ett . «Mer av alt, raskere», ikke sant, man skal bare ha mer og mer av alt. Men vi mener at sånne utredninger også bør gi politikerne bedre grunnlag for å prioritere hva slags type forbruk som skal øke og hva som skal reduseres. I tillegg må vi ha mer vekt på å redusere energibruken i alle sektorer - inkludert husholdninger.
- Vi må også kunne stille spørsmålet «Hva er nok?»
Vi er tilbake i politikken. I vår samtale med Include hører vi at strømmen er et knapphetsgode som er ulikt fordelt, at energiomstillingen påvirker ulike grupper til dels svært ulikt og at forutsetningene for å kunne delta er ulikt fordelt også. Strømregningen er politisk, strømsparing er ofte kjønnet i husholdninger og energifattigdom rammer utsatte grupper også i Norge.
Ikke minst er folkelig støtte for det grønne skiftet avhengig av en klok, inkluderende og kunnskapsbasert energipolitikk.