– Vi vil vise studentene hvordan teorien fra undervisningen kan anvendes i praksis, og således gi dem muligheten til systematisk trening i å se «hvor de er» og hva de bør eller kan gjøre i reelle terapisamtaler, sier Monsen.
Han og kollega Ole Andre Solbakken ved PSI har utviklet dataprogrammet sammen med gruppen for digitale medier i læring (DML) på USIT.
Pop-up-svar
– Det nye med denne metoden er at studentene får svar med en gang under sine forsøk på å analysere samtalen i virkelige terapitimer, forteller Monsen.
Oppgavene studentene får inneholder sesjoner med transkriberte terapisamtaler. De blir bedt om å klassifisere dialogen mellom pasient og terapeut i henhold til fokusnivå, affektkategori og type mellommenneskelige relasjoner.
For å klassifisere nivået på dialogen bruker studentene rullegardinmeny med svaralternativer, basert på hovedbegrepene i affektbevissthetsmodellen, som er terapitilnærmingen dataprogrammet er basert på.
Studenten får umiddelbar tilbakemelding. Dersom studentens svar samsvarer med ekspertvurderingen gis en begrunnelse av hvorfor ekspertene mener denne kategorien er riktig. Hvis svaret ikke samsvarer med ekspertvurderingen blir studenten bedt om å forsøke en gang til. Samsvarer heller ikke studenten på andre forsøk, gis «fasit» med begrunnelse.
– Gode tilbakemeldinger
Læringsprogrammet gir også muligheten til å trene så mye man vil på egen hånd, uten veileder til stede.
– Mengdetreningen gjør forhåpentligvis studentene sikrere på å definere pasientens problem, og hvordan de skal følge opp pasientens reaksjoner på terapeutens intervensjoner, forklarer Monsen.
Profesjonsstudentene Anja Vågen Fiskum og Marianne Langseth Knudsen (12. semester) koder to terapiforløp ved hjelp av affektbevissthetsmodellen. De har lært kodingen gjennom veiledning og omfattende trening med dataprogrammet som heter Interaktivt Læringsprogram for Fokustrening i Psykoterapi, også kalt Samtalekoding.
– Det beste er kanskje tilbakemeldingene med utfyllende begrunnelser av hvorfor et svar er riktig eller galt, sier Fiskum.
Trenger trening
Hun synes det er et spennende verktøy å prøve ut og en interessant måte å øve affektbevissthetsteorien i praksis på.
– Læringsverktøyet gjør studentene bedre i stand til å se hva som skjer på mikroplanet i en dialog, hvordan pasienten snakker om seg selv og andre, og hvor man som kliniker bør gripe inn for å ligge tett opp til dette.
Fiskum erkjenner at studentene også trenger øvelse i å formulere intervensjoner selv. At det kan være utfordrende som fersk terapeut å se hva som skjer i dialogen og formulere intervensjoner samtidig.
– På et tidligere kurs med Jon Monsen øvde vi på rollespill. Det fikk jeg mye ut av, men denne metoden tenker jeg er et veldig nyttig supplement.
– Så kan man jo la det gå litt sport i det og forsøke å få flere riktige svar for hver gang. Det kan være motiverende, avslutter hun.
Profesjonsstudentene får øvelse i å formulere intervensjoner selv i hovedpraksis på 10. semester og i praktikumundervisningen fra 11. til 12. semester.
