Livsvitenskapsbygget skal stå klart fra 2026, og blir Norges mest moderne, største og viktigste bygg for forskning og innovasjon innen medisin, farmasi, biovitenskap, kjemi, og livsvitenskap.
Miljøene fra Klinmed som skal inn i bygget
Nylig ble det bestemt hvilke miljøer som skal flytte inn i Livsvitenskapsbygget. De fleste miljøene fra Klinmed som skal inn tilhører miljøer ved Klinikk for laboratoriemedisin:
- Avdeling for mikrobiologi
- Avdeling for medisinsk genetikk
- Avdeling for farmakologi, inkludert Farmakologisk institutt
- Avdeling for medisinsk biokjemi
I tillegg flytter også enkeltmiljøer tilknyttet kjernefasiliteter. Disse blir samlokalisert med tilsvarende enheter fra MatNat.
Det gjelder disse kjernefasilitetene:
- Proteomikk
- Metabolomikk
- Sekvensering
- Avansert mikroskopi
- Strukturbiologi
Totalt er det rundt 60 årsverk fra Klinmed som skal flytte inn i bygget.
Gode synergieffekter

Nestleder ved Klinmed, Shuo-Wang Qiao, mener at samlingen av fagmiljøer og forskningsfasiliteter i Livsvitenskapsbygget vil få positive konsekvenser.
– Det at flere kjernefasiliteter skal inn i Livsvitenskapsbygget, er positivt. Det samler både fagmiljøene innen livsvitenskap på tvers av institusjoner og fakulteter og ressursene til tunge instrumenter, sier Qiao, og fortsetter:
– Det at forskere innen forskjellige forskningstemaer, for eksempel antibiotikaresistens og enkeltcelle-omikk, skal holde til i samme bygg, vil gi gode synergieffekter.
Om Livsvitenskapsbygget
I Livsvitenskapsbygget skal ansatte og studenter fra Universitetet i ̽»¨¾«Ñ¡ og forskere fra ̽»¨¾«Ñ¡ Universitetssykehus jobbe og samarbeide innen livsvitenskap. De skal jobbe tverrfaglig for Ã¥ utvikle nye løsninger pÃ¥ store utfordringer innen helse og bærekraft, og fÃ¥r tilgang til det beste og mest moderne utstyret som kreves for Ã¥ drive forskning og innovasjon i verdensklasse.
Kontakt
- Shuo-Wang Qiao