Foto- og videotjenesten ved Institutt for klinisk medisin har røtter helt tilbake til 1938, da UiOs første fototekniske avdeling ble etablert på Rikshospitalet. Dette var den første profesjonelle medisinske fototjenesten i landet.
Fotografering er ofte et viktig bidrag i kliniske forskningsprosjekter. Målet er å produsere klinisk dokumentasjon av høy kvalitet. I tillegg til forskning og undervisning brukes bildene, og noen ganger video, som en del av pasienters utredning og behandling.
I de 80 årene Foto- og videotjenesten har eksistert, har både teknologien og hvordan fotografene jobber utviklet seg mye. Noe av det nye innen klinisk fotografering i dag er 3D-fotografering.
Fotografene ved Foto- og videotjenesten besøkte nylig kolleger ved til Sahlgrenska universitetssykehus i Gøteborg for å lære mer om dette.
Kan dokumentere på en tredimensjonal måte
Formålet med 3D-fotografering i medisin er å kunne dokumentere forskjellige diagnoser på en tredimensjonal måte. Det lages en 3D-modell av det som fotograferes som har nøyaktige mål.
Øystein Horgmo, som er fotografmester og leder Foto- og videotjenesten, mener at dette er veldig interessant for forskning.
– Hvis det for eksempel er snakk om å måle misdannelser i hodet, kan du ta modellen som er laget på et tidspunkt og sammenligne med en ny modell laget på et annet tidspunkt. Da kan du måle hodevolum og hodeomkrets på en helt nøyaktig måte, sier han.
Et nøyaktig måleverktøy
Hovedforskjellen fra vanlig fotografering er at vanlig foto kan gi et inntrykk av hvordan en pasient ser ut, mens 3D-modellene kan tilføye noe mer og være et tillegg til vanlig foto.
– 3D-fotografering gir noe mer enn bare et visuelt inntrykk. De gir et nøyaktig måle- og dokumentasjonsverktøy. Mye klinisk forskning handler om å evaluere effekt av behandling. Da er dette veldig nyttig, mener Horgmo.
Videoen viser en 3D-modell av Åsne Rambøl Hillestad laget av Niclas Löfgren ved Sahlgrenska universitetssjukhuset i Gøteborg. Foto: Niclas Löfgren
Flere kamera samtidig
3D-fotografering foregår i et rom hvor det tas bilder fra flere kamera, som er plassert rundt pasienten, samtidig.
– Kameraene projiserer et mønster på pasienten, og så lager programvaren en modell ut ifra mønsteret i etterkant, forklarer han. I tillegg tas det foto som blir teksturen på modellen.
Kan brukes innen ulike medisinske fagområder
Med et fleksibelt system, kan 3D-fotografering brukes innen ulike medisinske fagområder, ifølge Horgmo.
– Det kan brukes innen fagområder som nevrokirurgi, øre-nese-hals, ortopedi og plastikkirurgi. Med tanke på sistnevnte kan det eksempelvis brukes ved rekonstruksjon av bryst etter en kreftoperasjon. Da kan en slik modell brukes til å planlegge operasjonen og måle volum, sier Horgmo, og fortsetter:
– Innen ortopedi kan det brukes til å dokumentere misdannelser eller skader. Også da kan slike modeller være nyttige med tanke på operasjonsplanlegging og evaluering.
Interessant og lærerikt å besøke kolleger

Øystein Horgmo opplevde besøket ved fotoavdelingen ved Sahlgrenska universitetssykehus som en nyttig erfaring.
– Tanken var først og fremst å se hvordan de jobber og sammenligne med hvordan vi gjør ting. Det er veldig interessant å se at man jobber ganske likt, selv om man ikke har så mye kontakt, sier han.
Han forteller at det alltid er noen triks å plukke opp.
– For eksempel på fra hvilke standardvinkler vi fotograferer ulike diagnoser. Det var også noen forskjeller i hvordan de fikk foreldrene til å holde småbarn når de fotograferte dem. Det er veldig nyttig med slik input innimellom så både dem og vi har glede av slik utveksling, avslutter Horgmo.