Stillingskoder og stillingsbetegnelser
- En stillingstittel er en stillingsbetegnelse basert på en stillingskode (SKO).
- Stillingskoder består av et fire-sifret nummer og en tittel og blir opprettet og justert i forbindelse med hovedforhandlingene i staten.
- Stillingskodene framgår av .
- Universitetene kan bruke de gjennomgående stillingskodene samt stillingskodene på . Det må søkes særskilt for å bruke stillingskoder fra andre departementers lønnsplaner. Hvilke stillingskoder som skal brukes ved UiO følger av UiOs stillingsstruktur for teknisk-administrative stillinger og regelverk for vitenskapelig ansatte.
Oversiktene viser stillingskode samt stillingsbetegnelse på norsk og engelsk:
Vitenskapelige stillinger (excel)
Teknisk-administrative stillinger (excel)
Personlige titler
En personlig tittel er en stillingsbetegnelse som UiO definerer i forhold til spesielle behov eller der stillingsbetegnelsen basert på stillingskoden ikke avspeiler rolle og oppgaver.
Merk:
- En personlig tittel kan ikke ha samme betegnelse som en stillingskode.
- Det er bare personlige titler angitt i excel-oversikten under som kan brukes ved UiO.
³§±è°ùÃ¥°ì³Ù¾±±è²õ
-
- Professor emeritus
Bruk av hunnkjønnsform "emerita" for professor emeritus har vært diskutert og brukes forskjellig. UiOs språkforum har etter en lengre diskusjon konkludert med at det grammatisk korrekte for en kvinnelig pensjonert professor er: professor emeritus. Begrunnelsen er at hankjønnsformen emeritus følger av hannkjønnsordet professor. - Dekan/prodekan
- Den tradisjonelle betegnelsen dekanus eller prodekanus er problematisk fordi den ikke oppleves som kjønnsnøytral. Det er like korrekt å bruke dekan, og kvinnelige dekaner eller prodekaner foretrekker denne formen. Universitetsstyret har derfor bestemt at universitetet skal bruke formen dekan. Denne formen er for øvrig ganske vanlig også ved andre nordiske universiteter.
- Merk: Det er viktig å unngå at man bruker dekanus om mannlige dekaner og dekan om kvinnelige. Det er feil!
- Professor emeritus