²ÑÃ¥±ô, mÃ¥lgrupper og brukerbehov
Tid og oppmerksomhet er mangelvare. Respekter leserne dine og deg selv, og publiser bare innhold som gir verdi. Godt innhold er nyttig, og gir svar på noe leseren lurer på.
| ²ÑÃ¥±ô | ²ÑÃ¥±ôgrupper | Brukerbehov |
|---|---|---|
|
Eksempel på målgruppe: Masterstudenter tidlig i masterløpet |
Eksempel på brukerbehov: Masterstudenter på jakt etter emne å skrive masteroppgave om eller eksisterende prosjekter de kan knytte seg til. |
Før du skriver, må du finne
- ²ÑÃ¥±ôet med nettsiden: Hvorfor skal dette pÃ¥ nett i det hele tatt?
- ²ÑÃ¥±ôgrupper: Hvis du har flere, prioriter hvilken som er viktigst.
- Brukerbehov: Hva er brukeren på jakt etter? Kontaktinformasjon? Et sammendrag? En dato? En påmeldingslenke?
Eksempler på mål for nettsidene
- Vise aktivitet eller framdriften i prosjekt slik at pengestøtten fortsetter
- Rekruttere til arrangementer
Eksempel på målgrupper
- Andre i fagmiljøet: UiO, nasjonalt, nordisk og internasjonalt nivå - disse kan ha ulike brukerbehov.
- Studenter: På hvilket nivå - bachelor, master, PhD?
- Journalister og media
- Offentlig forvaltning
- Næringsliv: Hvilken del av næringslivet?
Usikker på målgrupper?
Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom de du ønsker å nå via nettsidene og de du faktisk når.
Det kan også være ulike målgrupper på norske og engelske nettsider.
Statistikk og innsikt kan du få hjelp til ved å kontakte din nettredaktør
Eksempel på brukerbehov
- Finne kontaktinfo til de som deltar i forskningsprosjektet
- Se resultater fra prosjektet
- Arrangementer: Se dato, sted, agenda, melde seg på eller av
±Ê±ô²¹²Ô±ô±ð²µ²µ¾±²Ô²µ²õ±¹±ð°ù°ì³Ùø²â
Kjernemodellen
Kjernemodellen er utviklet av Netlife Research og er et tankeverktøy som hjelper deg til å lage bedre og mer brukervennlige nettsider. Innhold kan være både tekst, lenker, foto og video.
Kjernemodellen er en innholdsstrategi i mikroperspektiv. Gjennom å definere kjernesider må du diskutere forskningsprosjektets mål og brukerbehov for hver enkelt side, eller et sett med sider som hører sammen.
Dine besøkende kan komme til siden din på mange ulike måter: Via søkeresultat, lenker i epost, sosiale medier og så videre. Svært få går via forsiden og navigerer seg ned i strukturen på uio.no. Da er det viktig at hver side har en verdi for brukeren.
En av fordelene med å bruke denne modellen er at du starter med innholdet, og ikke design. Modellen hjelper deg å diskutere og sortere innhold og funksjonalitet. Det blir en mer konkret prosess som gjør det lettere å se verdien av innholdet.
Kort fortalt er kjernemodellen en sjekkliste som sikrer:
- At hver side har et definert mål som støtter forskningsprosjektets mål
- At de besøkende brukerne får løst sine oppgaver
- At du aldri publiserer verdiløst innhold som tar opp plass og fører til merarbeid
- Forståelse for hvilke veier folk kommer inn. Kommer brukeren fra søkeresultatsiden fra Google, fra en nyhetssak, fra forsiden på uio.no, fra en lenke i en epost?
Eksempel på kjerneside:
|
Veier inn |
Bruksoppgaver | ²ÑÃ¥±ô for forsknings- prosjektet |
Veier videre |
|---|---|---|---|
|
|
Vise at forskning er viktig og fører fram så dere kan:
|
|
Disposisjonsark
Etter å ha gått gjennom kjernemodellen, er du klar for å neste steg. Disposisjonsarket under hjelper deg med å både analysere eksisterende og produsere nytt innhold.
Bruk disposisjonsarket aktivt mens du skriver. Bruk lesernes ord, ikke bare dine egne.
±·Ã¸°ì°ì±ð±ô´Ç°ù»å - leserne og Googles bestevenn
Nettet er bygd opp av tekst. Vi søker etter ord. Triggerord eller nøkkelord er ord de besøkende vil bruke og søke etter. Skriver du tekster med nøkkelord som brukerne kjenner igjen, økes lesbarheten for brukerne og søkbarheten. Prosjektsiden kommer høyere opp på treffsidene på Google. Riktige ord gjør at forskningsprosjektet kan få mer trafikk.
Eksempel: NAV skriver "fedrekvote", brukerne søker og ser etter "pappaperm".
| ²ÑÃ¥±ôgruppe | Innhold med fÃ¥ nøkkelord | Innhold med gode nøkkelord |
|---|---|---|
| Journalister | Brukerne av strømmetjenestene bruker ofte søk for å navigere i strømmeklienten. | Brukere av nettbaserte musikktjenester som Wimp og Spotify søker aktivt opp musikk via søkefunksjonen i større grad enn ved annen navigering. |
Last ned disposisjonsarket (Word)
Jobbe i Vortex
Alle som publiserer på nettstedet til UiO skal ha opplæring i nettpublisering, retningslinjer for uio.no og .
Fra Word til Vortex
Skriv førsteutkast av teksten i Word. Bruk stavekontroll. Det beste er å få noen andre til å korrekturlese for deg. Les gjerne også teksten høyt for deg selv.
Ikke lim direkte fra Word inn i tekstfeltet i Vortex, bruk "Lim inn som ren tekst" eller "Lim inn fra Word".
OBS! Ikke klipp og lim ukritisk fra tekster som er skrevet for andre kanaler enn nett, som for eksempel brosjyrer, søknadbeskrivelser og lignende.
Hvordan skrive for nett
Vi leser annerledes på nett enn på papir. Noen fellestrekk er:
- mange leser saktere
- om lag halvparten skumleser tekstene
- mange leser kun overskrifter
- få leser all teksten på en side
- lenker gjør at leseren hopper mellom informasjonsbolker
Følg rådene i sjekklisten Hvordan skrive for nett for UiO
Slik søkemotoroptimaliserer du
³§Ã¸°ìemotoroptimalisering, ogsÃ¥ kalt search engine optimization (SEO), handler om Ã¥ legge mest mulig til rette for at nettsider blir godt synlige i søkemotorer som Google. Du kan selv bidra til Ã¥ øke trafikken til siden din fra bÃ¥de søkemotorer og UiOs egen nettside ved Ã¥ følge disse rÃ¥dene:
Gode URL-er
Den første delen av nettadressen er allerede definert. Det er den som forteller at siden hører til ved UiO, Humanistisk fakultet, Institutt for... og handler om et forskningsprosjekt. Den siste delen bestemmer du selv. Gi siden en nettadresse (URL) som gir mening og er logisk.
Det viktigste er at nettadressen er beskrivende. Dere kan ha en annen overskrift på selve forskningsprosjektsiden.
| God URL | DÃ¥rlig URL |
|---|---|
| http://www.hf/no/ilos/forskning/prosjekter/new-political-groups-and-the-russian-state | http://www.hf.uio.no/ilos/forskning/prosjekter/neporus/ |
Akronymet "NEPORUS" gir ingen informasjon til søkemotorer om hva siden inneholder, og gir derfor dårligere treffresultater når folk søker på ord som "russian state", "political groups" sammen med "forskning uio".
Titler
Lag titler som forteller både søkemotorer og brukere hva siden inneholder. Styr unna forkortelser og akronymer. Noen ganger fungerer navnet på forskningsprosjektet fint, men ikke alltid.
Navnet bør være på mellom ett og fem ord. Hvis forskningsprosjektet har et navn som ikke er forståelig for alle målgruppene, anbefaler vi at dere lager en forståelig tittel øverst. Det fulle navnet på prosjektet kan dere gjengi i teksten "Om prosjektet" nedenfor.
Tittelen bør inneholde nøkkelord som gir brukeren lyst til å lese videre og som gir treff på søkemotorene. Husk at tittelen er viktigere for søkemotorer enn resten av innholdet på nettsiden.
| Slik | Ikke slik |
|---|---|
| Sky & Scene: trender i musikkulturen | Sky & Scene: Mediering og mobilitet i samtidens musikkultur |
Riktig formatering
Når Google indekserer sider, er formatert tekst viktigere enn brødtekst. Prøv derfor å bruke ord du vil være søkbar på i titler, mellomtitler og lenketekster.
Det er viktig å bruke riktig formatering. Sett mellomtitler som Overskrift 2 (eller <h2>), ikke bare i fet skrift.
±·Ã¸°ì°ì±ð±ô´Ç°ù»å
Skriv brukernes nøkkelord, selv om de kanskje ikke er "akademisk korrekte". Vær forsiktig med akademisk stammespråk, hvis du ikke kun ønsker å nå andre fagfeller.
Gode lenker
Lag lenker i hovedfeltet som er beskrivende. Unngå "klikk her" og "les mer" - det er håpløst å forstå hvor lenken leder for blinde, svaksynte og Google.
PDF-er bør i hovedsak unngås. Skriv heller inn informasjonen i PDF-en i en nettside. Det gjør også innholdet mer søkbart for for eksempel Google, noe du ikke får med et PDF-dokument. PDF-er er ment for trykk, eller for materiale som skal lastes ned og skrives ut.
Tenk også på de som besøker nettstedet via mobil og betaler for datatrafikken selv, oppgi størrelsen på vedlegg.
| Slik | Ikke slik |
|---|---|
| Last ned: Arnt Maasø: "Music consumption in the age of streaming - Who listens to what, when and how?" (pdf, 4,6 MB) | Les artikkelen her. |
Mer besøk med gode lenker inn
Flere lenker inn til nettstedet gir trafikk i seg selv, men kan også gi høyere plassering i treffresultatene hos søkemotorene:
- FÃ¥ inn lenke til prosjektsiden i medieomtale og trykksaker.
- Bruk sosiale medier til å lenke inn til prosjektsiden. Bruk din private profil eller opprett egne kontoer for prosjektet. Husk at det kreves vedlikehold og aktiv bruk for å få resultater.
- Ha lenke til prosjektsiden i epostsignaturen til prosjektdeltakerne. Slik setter du inn signatur i Outlook.
Siste sjekk før publisering
Ikke publiser før du kan svare på disse spørsmålene:
- Oppnår vi minst ett av våre mål med denne siden?
- Har siden en klart prioritert målgruppe?
- Står det viktigste først?
- Bidrar sidens innhold til å løse brukerens oppgave?
- Inneholder siden mellomtitler, luft mellom avsnittene og gode nøkkelord?
Bilder og opphavsrett
Husk å avklare opphavsretten til bildene du vil bruke på nett. UiO har bildebaser og fotoarkiv tilgjengelig.
Universell utforming
UiO er pålagt å følge kravene til universell utforming. Nettsidene på uio.no må være tilgjengelige for alle, inkludert personer med nedsatt funksjonsevne. Blant de viktigste punktene i denne sammenhengen er:
- Gode og beskrivende lenker med filformat oppgitt dersom det lenkes til pdf eller lignende
- Viktig informasjon skal inkluderes i hovedteksten på siden, ikke kun legges i bilder eller andre grafiske elementer
Mer om universell utforming av innhold ved UiO.
²Ñ±ð»å¾±±ð´Ç±¹±ð°ù±¹Ã¥°ì²Ô¾±²Ô²µ
Du kan få oversikt over hvordan ditt forskningsprosjekt blir omtalt i mediene, både gjennom daglige epost-varslinger og rapporter over tid. Kontakt din lokale nettredaktør.
Medieklippene fra UiOs medieovervåkningstjeneste kan kun brukes internt for UiO-ansatte, ikke publiseres på åpne nettsider. Offentlig publisering er brudd på medienes opphavsrett. Det er derimot tillatt å henvise til åpne kilder som nettaviser.