Bibliometri

Bibliometriske studier kan brukes til Ã¥ evaluere forskning, og gi innsikt i hvilken innflytelse vitenskapelig forskning har. Slike analyser kan brukes til Ã¥ kartlegge aktiviteten i fagmiljøer, samt vise samarbeidsmønstre og publikasjoners gjennomslag. Bibliometriske analyser bygger pÃ¥ data fra bibliografiske databaser som Scopus og Web of Science.

Hva kan det brukes til

  • I forbindelse med søknader til EU, ForskningsrÃ¥det eller andre kan en bibliometrisk profil benyttes for Ã¥ vise forskningsmiljøer eller enkeltforskeres gjennomslag (impact).
  • En bibliometrisk kartlegging av publiseringsaktivitet kan gi verdifulle grunnlagsdata som kan benyttes i utvikling av publiseringsstrategier ved institutter og fakulteter.
  • FagomrÃ¥der som har god dekningsgrad i de bibliografiske databasene kan gjøre bibiliometriske benchmarkinger for Ã¥ se pÃ¥ fagmiljøers gjennomslag i forhold til andre fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt.
  • Sampublisering er en god indikasjon pÃ¥ internasjonalt samarbeid mellom institusjoner.

Komme i gang

Dersom du ønsker å vite mer om bibliometri og hvordan dette kan benyttes ved din enhet kan du ta kontakt med lokal forskningsrådgiver eller Avdeling for forskningsadministrasjon- på opplæring Margaret Fotland

Ulike typer analyser

Publiseringsanalyser belyser publiseringsaktiviteten ved ulike enheter - fagmiljøer, fakulteter eller sentre. I denne typen analyser ser man ofte på antall publikasjoner, hvilke publikasjonskanaler som benyttes, samt hvilke andre institusjoner man sampubliserer med.

Siteringsanalyser tar utgangspunkt i siteringer og referanser mellom vitenskapelige publikasjoner. Denne typen analyser kan benyttes til Ã¥ belyse enkeltpublikasjoners og fagmiljøers gjennomslag (impact). Siteringsanalyser bør kun gjøres for fagomrÃ¥der som har god dekningsgrad i Scopus eller Web of Science.

Databaser og analyseverktøy

Bibliografiske databaser inneholder abstracts, metadata og siteringsdata fra vitenskapelige tidsskrifter, proceedings og bøker. Ved UiO har vi tilgang pÃ¥ databasene Scopus og Web of Science, samt systemet SciVal som muliggjør avanserte bibiliometriske analyser av data fra Scopus.

  • eies av Elsevier og er per i dag den bibliografiske databasen som indekserer flest tidsskrifter, bøker og proceedings.
  • Basen inneholder data fra over 21.500 tidsskrifter, 113.000 bøker og 7.2 millioner konferansepapers - hovedsakelig pÃ¥ engelsk.
  • FagomrÃ¥der som medisin, fysikk, kjemi og andre naturfag har god dekning, mens humaniora og enkelte samfunnsfag har lav dekningsgrad. Scopus inneholder data om enkeltpublikasjoner, men man kan ogsÃ¥ gjøre avanserte søk og ta ut aggregerte data.

  • Elseviers bibliometriske analyseverktøy, og gir muligheter til Ã¥ utføre avanserte siterings- og publiseringsanalyser. Data kan tas ut pÃ¥ alle nivÃ¥er - fra enkeltpublikasjoner til organisasjonsenheter og institusjoner.
  • SciVal inneholder data om de fleste høyere utdanningsinstitusjoner av en viss størrelse. Dette Ã¥pner for at man kan sammenlikne/benchmarke fagmiljøer pÃ¥ UiO mot utvalgte fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt.
  • SciVal kan ogsÃ¥ brukes til Ã¥ etablere bibliometriske profiler for enkeltpersoner til bruk i EU/ERC-søknader, kartlegge sampubliseringsmønstre med mer.
  • Det anbefales at man fÃ¥r opplæring i bruken av SciVal og bibliometriske indikatorer før man skaffer seg tilgang til SciVal. Opplæring gis av Avdeling for forskningsadministrasjon ved Margaret Fotland.

  • inneholder ogsÃ¥ abstracts, metadata og data om siteringer.
  • Web of Science indekserer færre tidsskrifter enn Scopus, og har dÃ¥rligere dekning innenfor humaniora og samfunnsvitenskap, men inneholder mer historiske data enn Scopus.
  • Web of Science inneholder informasjon om enkeltpublikasjoner, men Ã¥pner ogsÃ¥ for uttrekk av aggregerte data.

  • inneholder informasjon om vitenskapelig publisering innenfor alle fagomrÃ¥der. CRIStin-data kan derfor være et svært nyttig supplement til data fra f.eks SciVal.
  • Analyser av publiseringen innen humaniora og samfunn bør gjøres ved hjelp av CRIStin data, ettersom dette er fagomrÃ¥der som har dÃ¥rlig dekningsgrad i Scopus og Web of Science. CRIStin inneholder ikke siteringsdata.

Retningslinjer

 inneholder ti retningslinjer for ansvarlig bruk av bibliometriske indikatorer og analyser. Disse retningslinjene skal etterfølges i bibliometriarbeidet ved UiO.